Ungdom i dag

Nå er jeg bare nødt til å skrive av meg noe frustrasjon og sinne. Egentlig har jeg lyst til å ta telefonen og ringe et menneske og si akkurat hva jeg mener om måten vedkommende har oppført seg overfor en annen. Men siden uretten ikke har rammet meg, og siden jeg ikke egentlig har noe med saken å gjøre, så gjør jeg ikke det. Jeg er jo tross alt et voksent menneske som forsøker å ikke blande meg borti saker jeg ikke har noe med.

Men nå er det sånn at jeg føler at jeg har noe med det, når jeg ser at mennesker jeg har kontakt med, blir behandlet dårlig. Da blir ikke spørsmålet om man skal si fra eller ikke, men HVORDAN man sier fra. Det vil ikke komme noe godt ut av det, om jeg ringer opp denne personen og sier akkurat hva jeg mener om denne bestemte situasjonen. I stedet prøver jeg å dele tankene mine her, samtidig som jeg oppfordrer de som leser det til å dele det på sosiale medier, slik at det kanskje, muligens, kan nå den personen det gjelder. Eller de personene som måtte føle seg truffet. Jeg tror nemlig at dette ikke kun dreier seg om en engangsforeteelse. Dessverre. Jeg tror dette er noe flere kan kjenne seg igjen i, fra den ene eller andre siden i en lignende sak.

Det hele handler i bunn og grunn om hvordan vi oppfører oss overfor hverandre, og da kanskje spesielt overfor mennesker som er i en vanskelig situasjon. Det handler om vårt syn på våre medmennesker, og hvordan vi møter dem som trenger hjelp. Det handler om verdivalg, og hvordan mennesker som lever av å hjelpe andre mennesker tar oppgaven sin på alvor.

Selv er jeg mor til tre nokså voksne barn, - den yngste er 17. I tillegg arbeider som lærer jeg i videregående skole. På fritida bruker jeg også noen timer i uka på ungdom. Det gjør at jeg treffer mange flotte unge mennesker, hele tida, og jeg får lov til å ta del i noen av de utfordringene de møter i sine liv. For noen går alt på skinner, men sannelig er det mange som ikke passer inn i A4-formen. Heldigvis.

Hverdagen min preges av alle disse ungdommene, og det setter jeg veldig stor pris på. Livet mitt hadde ikke vært det samme uten dem. Og da føler jeg at jeg skylder dem å gi dem en stemme som de kanskje ikke har. Det er så mange ting jeg skulle ønske ble satt fokus på i dagens samfunn, når det gjelder hvordan ungdom har det. I disse dager er fokuset litt større enn det har vært på lenge. Det er jo Stortingsvalg snart. Da må man ha noen valgløfter, for å trekke velgere.

For eksempel sies det at fraværsgrensa har vært en suksess, og at ungdom aldri har lært så bra som nå. Det er en sannhet med modifikasjoner, men fraværsgrensa er ikke hovedpoenget mitt her. Ellers sies det at ungdom opplever mye stress og uro, og at det skal settes inn flere ressurser på å løse dette. I tillegg sies det at vi må gjøre mer for å hindre at ungdom dropper ut av skolen, og at ungdom som går på trygd eller annen stønad SKAL jobbe for pengene.

Når det gjelder «drop out» i skolen, kunne jeg ha sagt mye. Den dagen vi slutter å dele inn elevene i sterke og svake, og erkjenner at det egentlig handler om teoretikere og praktikere (grovt sett), vil noe av det være løst. Noen av mine elever sa til meg i vår, at jeg var den eneste fellesfaglæreren som forstod at det faktisk var yrkesfag de gikk. Jeg tror ikke at det er sånn, men jeg tror at det er viktig å ta dem på alvor og se dem for det de er og kan, og ikke for hva de burde være eller kunne. Noen elever presterer best muntlig mens andre presterer skriftlig, og det er noe av det samme; vi er forskjellige og mestrer ulike ting. Det er ikke skriftlig, teoretisk kunnskap som gjør en person «flink», men hvordan denne bruker det.

Senest i partilederdebatten mandag 14. august, ble det nevnt at når det er tomt for olje i norske farvann, skal vi leve av kunnskap. Norge skal være en kunnskapsnasjon, og da må flere ta høyere utdanning. Vi trenger flere akademikere. Kanskje vi gjør det ?

I vår overhørte jeg noen som var så bekymret for at søkertallene på studiespesialisering hadde gått ned, og at følgene da ville bli at vi kom til å utdanne for få akademikere framover. Da måtte jeg si at det gjøres da fremdeles, men at ungdom i dag kanskje velger en annen vei mot studier enn det som har vært vanlig. Jeg jobber på en yrkesskole, og hos oss går kanskje halvparten av elevene på vg2 ut i lære, mens resten fortsetter på studieforberedende, «tre på», eller påbygg (kjært barn, har mange navn). På denne måten har ungdommene praktisk erfaring fra ei yrkesretning, som de ønsker å ta ei høyere utdanning innenfor. For vår skole er det for eksempel snakk om veterinærer eller marinbiologer. At de unge har valgt denne veien til høyere utdanning, gjør dem veldig ettertraktet på arbeidsmarkedet senere.

Nå var det vel egentlig ikke dette som gjorde meg frustrert nok til å sette meg ned å skrive, men det er ting jeg har tenkt en del på, og som opptar meg. Uansett bringer det meg over på essensen: at vi er forskjellige og gode på ulike ting.

Ungdom er ikke så veldig annerledes enn oss voksne. De ønsker seg gode liv. De ønsker å få gjøre ting som gir mening. De ønsker å bruke evner og interesser på en fornuftig måte. De ønsker å finne sin egen vei, finne sin egen stemme, bli hørt og sett.

Så møter vi dem med ensretting. Vi møter dem med krav, med A4-formen som de skal passe inn i, - fordi det gjør det enklest for oss. Vi vil ha de rolige elevene som sitter stille på skolen, fra de er 5 år, og gjør som de får beskjed om. Samtidig vil vi at de skal fungere godt sosialt, og det er særlig ønskelig at de takler samarbeid i grupper. Det medfører at de er flinke til å holde presentasjoner og at de blir fortrolige med å snakke foran andre mennesker. De skal være flinke i idrett og spille blokkfløyte i musikktimene, og så bør de score høyt i matte og naturfag, for det er jo det som blir testet i PISA og TIMMS. Og i løpet av ungdomsskolen må du ha funnet ut hva du skal bli når du blir stor, slik at du kan fullføre videregående skole på normert tid. Pauseår eller omvalg er nemlig ikke bra ? da blir du en del av «drop-out»-statistikken før du vet ordet av det.

Hva skjer med dem som ikke passer inn i formatet som skaper disse forventningene? Om du har foreldre eller lærere som ser deg for den du er, kan det gå ganske bra. Faktisk. Men det gjør ikke alltid det. Det finnes nemlig voksne som er med på å bygge opp under forventningspress og ensretting, som ikke vet hvordan de skal håndtere jenta med konsentrasjonsvansker, gutten som ser sammenhenger i matte bare når han får se det konkret i modeller, eller alle de som går rundt og ikke er helt sikre på hvem de egentlig er, eller hva de skal bli. Det finnes voksne som synes den stille gutten i klasserommet er et problem og ikke ser hvor godt den samme gutten jobber når han får ansvar for en arbeidsoppgave helt alene. Det finnes voksne som synes at han som vil bli søppelkjører eller brannmann, kaster bort livet sitt, helt til huset brenner eller renovasjonsselskapet streiker. Det finnes voksne som tror at det er finere å gå studiespes. og bli lege, enn å gå landbruk og agronom før man blir veterinær. Det finnes voksne som vil spise dyr middag på restaurant, men ikke ser ungdommen som har brukt lidenskapen og interessen for mat til å bli mesterkokk. Det finnes voksne som tror at den jobben de har ikke er god nok, ikke fin nok eller viktig nok ? selv om det er det de gjør best i hele verden.

Jeg kjenner både voksne og unge som vet hva de er best på, hva de trives med å gjøre, men ikke helt våger å leve ut drømmen, fordi det bryter med «idealet». Jeg kjenner voksne og unge som har fått eller får inntrykk av at de egentlig burde vært annerledes, at de ikke holder mål. Jeg kjenner voksne og unge som alltid får høre at de bør være mer frampå, eller holde litt igjen, som bør snakke mer, eller mindre, som elsker tall, men burde elske bokstaver. Jeg kjenner voksne og unge som kjenner seg selv så godt at de vet hva de kan prestere, som vet hva de ikke er så gode på og som tar valg i forhold til det.

Og så kjenner jeg unge som i møte med voksne, for å få hjelp, sier hva de kan og ikke kan. Som forteller hva de kan tenke seg å jobbe med, eller utdanne seg til, fordi de kjenner seg selv så godt at de vet hva de passer til. Som vet at de er introverte og blir slitne av å skulle forholde seg til mange andre gjennom en hel arbeidsdag, men som også vet at et praktisk arbeid der de kan jobbe alene, er noe som kan virke motiverende og løfte. Noe som kan føles nyttig. Jeg kjenner unge som da blir møtt med spørsmål om de har fått hjelp til å takle det sosiale, i stedet for spørsmål om hvilken bransje de vil jobbe i? Jeg kjenner unge som etter et møte med en sånn voksen går hjem og kjenner seg mislykket, og føler at de burde vært annerledes. Jeg kjenner unge som føler seg tråkket på fordi de ikke passer inn i A4-formen.

Er det virkelig sånn det skal være? Er det sånn vi voksne som er i kontakt med mennesker gjennom jobben, både voksne og unge, skal møte dem?

Flere studiepoeng?

I et anfall av impulsivitet (som kjent er vi trøndere impulsive bare vi får tenkt oss om), og muligens et øyeblikks ubetenksomhet eller som følge av lang sommerferie der batteriene nærmer seg fulladet, har jeg meldt meg på et nettbasert studium om IKT i læring

Kurset er gratis, men gir 15 studiepoeng om man betaler semesteravgift, og jeg kan ta det i mitt eget tempo. Det kjennes absolutt overkommelig. I  hvert fall nå når det ennå er to uker til jeg begynner på jobb...

Tror det skal gå bra, og det er i hvert fall relevant og noe jeg kan bruke i hverdagen min som lærer. 

Noen andre som har prøvd seg på dette?

Mariestad

Etter Österlen hadde vi tenkt oss til Öland, men det var vanskelig å finne overnatting som passet feriebudsjettet vårt, i rimelig avstand fra øya. (Overnatting PÅ Öland må bestilles i mer enn god tid.) Så da ble det enkelt og greit googling på "stuga Sverige" for de nærmeste døgnene, for å se hvor det var noe ledig. Vi siktet oss inn på Mariestad ved Sveriges største innsjø Vänern - for der har vi aldri vært før. Den bestemmelsen ble veldig bra!

Vi bodde på Ekudden camping, med 50 meter ned til stranda, og vel 2 km inn til Mariestad sentrum. Første kvelden fikk vi med oss en flott solnedgang! For oss som er født og oppvokst i fjæresteinene, er det rart å tenke på at dette faktisk "bare" er ferskvann.

Søndag 23. juli gikk vi inn til sentrum på fine turveier.

Mariestad kan også by på Gamla stan, om i et litt annet format enn i Stockholm. Koselig er det i hvert fall. 

Österlen i regn

Det er altså mulig - selv om vi ikke har opplevd det før. Vi var faktisk så sikre på sol, at vi hadde planlagt et besøk ved Ale stenar og i Stenshuvud nationalpark. Planene ble endret, siden det fristet lite å gå ute i regnet hele dagen.

Vi kjørte til Simrishamn og spiste frokost, og tok bilde av båthavna i regn. Det har vi ikke gjort før.

Vi bestemte oss for å kjøre nordover til Kristianstad, men på tur dit ble det et par stopper.

Første stopp ble etter knappe to mil. Jeg har fulgt Kajsa LeijströmInstagram ei tid,- hun er keramiker og lager utrolig mye fint. Hun bor og arbeider i Kivik, og jeg MÅTTE bare innom henne. Selvfølgelig kjøpte jeg med meg noe hjem.

Tekrus med eple - siden Kivik ER epler.

 

Hvitløksrivefat - genialt når man skal rive hvitløksfedd.

 

Neste stopp ble ikke lenge etter. Brösarps backar er ikke så spesielle for oss nordmenn kanskje, men etter det flate landskapet som kjennetegner Skåne, blir disse bakkene brått veldig annerledes.

Trelleborg

Trelleborg er den sydligste byen i Sverige, og dit kjørte vi etter å ha sett oss om i Lund. Det er ikke mer enn ca. fem mil mellom de to byene, og på de veiene de har der, gikk det ganske raskt. Vi hadde lest oss opp litt på Trelleborg på forhånd og visste at de har palmer og ei stor havn der. Fra havna går det skip til flere byer i Tyskland og Polen - så en gang tar vi kanskje den turen også...

Palmene har sin spesielle historie, og den kan du lese om her.

Havna i Trelleborg er litt spesiell, og skipene må passere mellom to pirer for å komme ut på åpent hav. Det er laget gå- og sykkelsti utover den vestre piren, og vi tok turen ut dit. Timingen var perfekt, for vi hadde ikke før kommet ut dit, før et skip fra Stena Line la fra kai, og vi fikk følge den på turen ut. Det så litt trangt ut mellom pirene, men det gikk bra.

På tur tilbake til bilen, gikk vi forbi dette:

De plasserer tydeligvis alle "problembarna" på samme sted i Trelleborg... 

 

Lund

Etter to netter i Malmö, med en dag i København mellom dem, vendte vi nesen litt nordover. Lund som sammen med Sigtuna er Sveriges eldste by, ligger knapt to mil fra Malmö, og jeg har hatt lyst til å besøke byen i flere år. Jeg hadde hørt at det skulle være en fin by, og at katedralen var noe å få med seg.

Det var den.


Men jeg hadde ikke lest meg opp tilstrekkelig - for da vi kom innenfor dørene, skjønte vi ikke så mye når en blid guide fortalte oss at om vi gikk inn i kirka, så ville klokka starte om et lite øyeblikk. Klokka var ett minutt på 12, så jeg regnet med at det var kirkeklokkene som ville begynne å ringe. Det var ikke akkurat sånn.

Til venstre innenfor dørene, stod presten og snakket til ganske mange mennesker som stod og kikket opp på dette:


Så uten at det var planlagt, fikk vi med oss hele seansen med "det underbara uret i Lund". Jeg hadde ikke kameraet klart, så sjekk ut Den svenska kyrkan og denne omvisningen i katedralen, så får du se hva som skjer...

Allerede i 1085 ble Katedralskolen i Lund startet, og siden har byen vært et undervisningssentrum, ved siden av å være et religiøst sentrum. Universitet i Lund er nærmeste nabo til katedralen. Resten av byen er preget av at den er gammel, og man finner hus i teglstein, bindingsverk og sukkertøyfarget mur.



 

 

Køben

Det eneste vi hadde planlagt for ferien før vi dro hjemmefra, var overnatting i Malmö i to netter. Hotellet vi valgte der, har vi bodd på før, og plasseringen var genial for de videre planene våre. Hotellet ligger nemlig rett over gata fra Centralstationen, og så har det parkeringsgarasje. Da er det veldig enkelt å parkere bilen i garasjen for så å ta toget over Öresund til den danske hovedstaden. 

Onsdag morgen spaserte vi over gata og kjøpte togbilletter, og en times tid senere ankom vi Hovedbanegården i København. Derfra er det bare å gå rett over gata, og så er man i Tivoli. 

Vi brukte det nydelige været til å gå rundt i byen og se på folkelivet og noen av de tingene man "må" ha med seg når man besøker Køben. Vi fikk med oss vaktskiftet utenfor Amalienborg, tok en titt i Amalienborgmuseet og var innom Marmorkirken like ved. Etterpå gikk vi tilbake til Nyhavn, som vi hadde passert på tur fra Hovedbanegården. Der ble vi ei stund og spiste lunsj på en av uteserveringene.


 

Etterpå gikk vi til Rundetårn og fikk med oss utsikten over hele byen.

 

Noe av det mest typiske med København, tror jeg må være alle syklistene. Det syklet folk overalt, og til tider var det bare å komme seg unna...


 

Vi var innom Eventyrhuset, som er en "feiring" av H.C. Andersen og hans eventyr, men der var det ikke lov til å fotografere. En fin opplevelse.

Vi avsluttet dagen med middag i Tivoli, før vi spaserte over gata til Hovedbanegården og tok toget tilbake til Malmö.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.
 

Mordene i Fjällbacka

Har du lest noen av Camilla Läckbergs bøker, eller sett tv-serien som er basert på bøkene? Da vet du nok at handlingen er lagt til Fjällbacka og Tanumshede på den svenske vestkysten.
Jeg har mange ganger tenkt at det hadde vært fint å stikke innom der og se hvordan det ser ut IRL.

Da vi starta på vår road-trip, fra Mannens søster forrige tirsdag, hadde vi Malmö som mål for kvelden. Men vi hadde god tid, så da vi oppdaget skiltet med Tanumshede, bestemte vi oss raskt for å ta en avstikker. Tastet inn ny adresse på gps'n, og svingte av E6 fem minutter etter at vi bestemte oss.

Det var verdt turen!
Fjällbacka var like idyllisk vakkert som vi trodde, selv om det krydde av båtfolk og turister. 
Vi fikk med oss turen gjennom Kungsklyftan og opp på berget over byen også.


En tur til Fjällbacka anbefales på det varmeste!

Frodiths lille sommer-foto-utfordring - insekt

Da har vi visst kommet fram til siste tema i Frodiths lille sommer-fotoutfordring. (Ja, jeg har altså ikke lagt ut bikinibilder...), og temaet i dag er INSEKT.

Jeg er ikke spesielt glad i insekter, men de eneste jeg kan si å ha "problemer" med er de store, svære, ekle øyenstikkerne, og det vi kaller blinding og klegg (de biter så vondt, og så reagerer jeg allergisk på bittene deres). Jeg har faktisk ganske mange bilder av insekter - ofte sniker de seg med som linselus når jeg tar bilder av blomster.

Likevel kommer det bare ett bilde på temaet. Fordi jeg synes det er litt kult.



 

Frodiths lille sommer-foto-utfordring - is

I går vasket jeg faktisk huset, så da ble hele sommerutfordringen hos Frodith "glemt". I hvert fall utsatt.

Temaet var IS. 

Forholdene for å spise is i går var fraværende. 8 grader og silregn gjør ikke at det frister med is altså. Derfor er det selvfølgelig bra at jeg har noen isbilder i arkivet. Også denne gangen blir det flere.

Når man reiser med Hurtigruten, fortrinnsvis sørover siden det er på dagtid, MÅ man innom TD på kaia i Brønnøysund og kjøpe softis. Det skal visst være Norges beste. Egentlig burde jeg ha vist bilde av isen med nyrørt jordbær, men det får klare seg med fint jordbærstrø. Hvorfor har ikke kiosker i Trøndelag forstått at det er mye bedre enn grovt strø, forresten?



For fem år siden var dattera og jeg i Berlin, og hun vi bodde hos, tok oss ofte med på isbar. Hun påstod til og med at is var sunt! Et av stedene vi var på, serverte de flotteste og sværeste isrettene jeg har sett noen gang.

Det er vanskelig å få fram hvor store de egentlig var på bilder, men skålene var nok 20 cm i diameter. Den øverste her var jo som et lite fruktfat, i tillegg til isen.




Flere isbilder finner du via Frodith.

Frodiths lille sommer-foto-utfordring - skyer

I dag er temaet hos Frodith SKYER.

Og det blir arkivbilder i dag også, og den gang jeg tok dette bildet, fant jeg ut at badestrender kan være ganske flotte i dårlig vær også.


Mellbystrand i Sverige.

Frodiths lille sommer-foto-utfordring - jordbær

I dag blir det gjenbruk av bilder fra arkivet til sommer-foto-utfordringa til Frodith - igjen! 

Temaet er jordbær. Og jordbær er ikke nødvendigvis bare jordbær. Noen er store og noen er små.





Flere jordbær-bilder? Sjekk ut hos Frodith.

Frodiths lille sommer-foto-utfordring - sol

 

I dag vil Frodith se solbilder, og det er myyye lettere enn regnbilder!

Det vanskeligste er å velge hvilket. Derfor kommer det flere i dag.

 Sømnesvika, med utsikt mot Vega
Sømnesvika; utsikten fra venstre er Torghatten, Vega lengst unna og Jarholmen og Trælnes midt i og mot høyre.



Folla rett sør-vest



Nærøysteine, en kveld i mai, med utsikt mot Folla.



Nesna, med utsikt mot Tomma.


Flere sol-bilder finner du nok om du sjekker ut Frodiths lille sommer-foto-utfordring.

Frodiths lille sommer-foto-utfordring - regn

Da jeg lette etter bilder til Frodiths sommer-foto-utfordring, oppdaget jeg at det er tatt veldig få bilder av regn... Ofte har jeg fått med noen tunge skyer og en regnbue, men regelrett regn - det er sjelden lagret på minnekort.

Måtte lete litt, og til slutt fant jeg et mobilbilde fra juli 2014. Vi kjører (for ordens skyld: jeg, som har tatt bildet, sitter i passasjersetet) over Dovre på tur sørover. Dette var nok bare det vi kaller en "floing" for det ble fint igjen ganske snart, synes jeg å huske.



Frodiths utfordring finner du her.

Frodiths lille sommer-foto-utfordring - vann

I går skinte sola! Også var det varmt! Det har ikke vært alt for mange av de varme, solfylte dagene hittil i sommer, her hvor vi bor. Da blir det ekstra viktig å ta vare på de få man har, - men i går brukte vi noen timer av dagen til å hjelpe Eldste Sønnen med å kjøre flyttelass.

Da vi kom hjem utpå ettermiddagen, var det fristende å bli sittende i en stol på altanen, men jeg tok faktisk på meg joggeskoene og gikk meg en tur i stedet. Har to-tre faste "ruter" jeg bruker å gå (med alt for lange mellomrom gjennom vinteren), og i går valgte jeg å ta den mellomlange, etter veien, ned til vannet. Ville sjekke hvordan det står til med de røde vannliljene samtidig (og det er noen knopper, men ingen blomster ennå).

Noen har laget en fin rasteplass helt nede i vannkanten, og der kan man virkelig finne roen...



Følg denne lenken til Frodiths eget innlegg om vann - der finner du også lenker til flere andre deltakere.
 

Frodiths lille sommer-foto-utfordring - Blomster

Når bloggen har ligget i dvale så lenge som min, er det greit å følge noen utfordringer for å få den i gang igjen. :-) Frodith har ei sommer-foto-utfordring på gang, og jeg tror sannelig jeg hiver meg med der.

Første tema var blomster.

Jeg har ikke plantet veldig mye sommerblomster i år, men noen få har det blitt. En favoritt er cosmos, eller pyntekorg, og jeg har tre ulike stående i samme krukke ved inngangen. Synes de er så fine der de står og strekker seg mot lyset og sola (som er fraværende i dag, men det er i hvert fall opplysvær).


 

Selve utfordringen finner du om du følger denne lenken.

 

Noe småtteri

Jeg prøver å få gjort litt håndarbeid innimellom, men jeg har ikke tid til noen store prosjekter. Da er babyplagg passe stort, og når noen bekjente får barn, har man noe å gi dem bort til også.

Hadde noe garn liggende, så jeg begynte med det. Kjøpte til litt for å få ferdig overdelen.

Men... kom over garn med så fin blåfarge, så da ble det et sett til.



Det blå garnet er noe tynnere, så selv om begge settene er strikket i samme størrelse, er de ikke like store.

Får se om jeg gir bort begge nå. Men først må jeg kjøpe knapper...

Sommeren lar vente på seg ...

Været det neste døgnet er ikke mye å skryte av...



Men vi satser på at det kommer seg ut igjennom uka.

I mens får vi kose oss så godt vi kan inne, eller kle oss etter forholdene og ta en tur ut uansett.



Ha en fin mandag!

Er det mulig?!?

Sist gang jeg la ut noe på denne bloggen, var sommerferien 2016 nesten over. Nå har sommerferien 2017 nettopp startet. Det merkes at jeg har begynt i 100% jobb!

Da jeg starta denne bloggen, tok jeg følgene av at jeg hadde jobba litt for mye litt for lenge, og ble sykemeldt. Etter hvert fant jeg ut hva jeg skulle bli når jeg ble stor, og tok lærerutdanning. Nå har jeg fullført den og hatt jobb ved en videregående skole i to år, der jeg underviser i norsk. Og jeg trives! Men det betyr også at jeg må bruke tida mi annerledes.

Jeg blogger fortsatt innimellom, men ikke her... Jeg har funnet meg bedre til rette på blogspot (blant annet fordi redigering og endringer i bloggen er enklere der, så dere finner meg her), og der blogger jeg av og til. Det blir mest bokblogging, siden litteratur og bøker er viktig for meg. Noen ganger savner jeg det å sette meg ned å bare skrive, men tida har blitt dyrebar for meg, og det føles litt dumt å holde liv i to blogger. Jeg er jo ikke en Blogger, med stor forbokstav. Jeg brukte bloggen til å lufte hodet i en periode der jeg tenkte å sortere tankene. Det trenger jeg kanskje av og til ennå, men jeg gjør det vel på en annen måte. 

Nå har jeg ikke sletta denne bloggen, og jeg har vært litt usikker på om jeg faktisk skal det... Hadde så mange fine stunder, både med å skrive selv, men også gjennom å lese andres. Mange av bloggene jeg begynte å lese i 2011, leser jeg fortsatt. Selv om jeg ikke kommenterer like flittig nå som da, er det fint å holde seg oppdatert på hva andre holder på med. 

Så; der det mulig å fortsette å ha denne bloggen? 


Uansett - ha en fin sommer!!

La humla suse ...

 

Lørdag, og siste helg av ferien.

Onsdag er det oppstart på jobb med planleggingsdager.

Et nytt skoleår står for døra.

Spennende.

Gleder meg.

 

Jeg hadde planer for sommeren.

Skulle være hjemme og få gjort masse.

Sånn ble det ikke.

Har i stedet latt "humla suse".

Ladet batteriene og bare gjort det jeg har lyst til.

Akkurat nå kjennes det greit...

Nå kan høsten (etter hvert) komme.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ha en fin lørdag!

 

Litt småpusk...

Kom over et morsomt heklemønster på Pinterest, som jeg fikk lyst til å prøve meg på. Det var egentlig et teppe, men jeg orka ikke å begynne på noe så stort. Har dessuten et håp om å få krympet garnlageret mitt, og derfor ble det et par grytekluter.

Da jeg rydda i skuffene mine her om dagen, fant jeg et par kjøkkenhåndklær som aldri blir brukt, og de skal bli bakstykker. Gryteklutene er litt for "åpne" sånn som de er nå, - man skal jo helst unngå å brenne fingrene. :-)

Når de blir helt ferdige, vet jeg ikke... Men det blir. ;-)

Å gjøre ferdig ting ...

Det er mulig at det er bare meg, men det er ikke alltid jeg får fullført ting jeg begynner på. Det er i hvert fall ikke alltid at jeg blir så kjapt ferdig som det jeg først tenkte. Det tok for eksempel to år fra jeg begynte å strikke meg genser til jeg var ferdig og kunne ta den i bruk (nå skal det sies at jeg strikket to gensere på den tida, men at den første ble for stor... ;-))

I fjor sommer rydda jeg i klesskapet mitt og fant en del t-skjorter og tights som både var utvasket og hadde sett bedre dager. I stedet for å kaste dem, plukket jeg opp tips på Pinterest, og klippet dem opp til "filler", sammen med et slitt stretchlaken. Av fillene begynte jeg å hekle på ei rund matte/rye. Både klipping og hekling foregikk ute på verandaen, siden det ble utrolig mye støv av det. Jeg ble ikke ferdig i fjor sommer, og det var uaktuelt å klippe/hekle inne, og derfor å ble rya, fillene og klærne som ikke var klippet ennå liggende over vinteren. (Det var greit med den pausen også, forresten, for den ble tung etter hvert.)

Men nå har jeg fullført!


 

Den er kanskje ikke så "vakker", men jeg synes den ble artig. Dessuten var det kjekt å kunne bruke de gamle klærne på en sånn måte. Gjenbruk er bra! 

Om du ser "tråden" som ligger over foten min, så er det så mye som var igjen etter at siste tights var klippet opp... Litt flaks skal man ha! Denne rya skal få tilholdssted i yttergangen vår etter hvert. :-)

 

Bøker lest i 2016; juli



Det ble 7 bøker i juli, og de sju er:

Bok 36; Svart mamba av Nadifa Mohamed
Jeg har hatt boka i bokhylla mi ganske lenge - jeg kjøpte den antagelig i 2014, på et eller annet boksalg. Den ble utgitt i 2010, og boka er forfatterens debutroman. Nadifa Mohamed er fra Somalia, der deler av handlinga i boka foregår, og det er farens historie som danner grunnlaget for Svart mamba

Omtale fra forlaget: Livet er godt og spennende så lenge han har noe å putte i munnen. Den tiårige gategutten Jama har mistet sin mor. Faren, som han aldri har sett, er på et ukjent sted langt, langt unna.
Det er Øst-Afrika. Året er 1935, og i Europa er forberedelsene til
krig i gang. Det er da Jama bestemmer seg for å finne faren. Han legger ut på en lang reise. Alene og med aldeles for lite reisepenger. Reisen fører Jama langs Afrikas kyst til Egypt og videre nordover. Han reiser med kamel, lastebil og tog. Lange strekninger går han til fots. På sin reise blir Jama vitne til både stor menneskelighet og rå brutalitet. Han opplever den nådeløse krigsmaskinen. Men han gir aldri opp selv om faren synes å være flere dagers reise foran ham. Hele tiden.

Dette er ei bok som gir innsikt i en for meg fremmed kultur og i en annen tid. Den forteller om familie og kjærlighet mellom mennesker som lever under helt andre kår enn hva dagens samfunn kan tilby. Den forteller historien til en mann, men også til et folk og et kontinent. "Den hvite mann" har mange svin på skogen ... og spørsmålet er ikke bare hva det har gjort med de som ble utsatt for kolonialisering og krigsmakt, men også hva det har gjort med oss som kom etter. ANBEFALES.



Bok 37; Hemmeligheter av Kate Morton
I år forsøker jeg å få lest bøker som har stått på vent i bokhylla lenge. Hemmeligheter er en av dem. Etter å ha lest Tilbake til Riverton, Den glemte hagen og En svunnen tid, har jeg gledet meg til å lese denne, men utsatt det fordi jeg ville ha tid til å kose meg med boka. Dette er egentlig ei skikkelig sommerferiebok. 

Omtale fra forlaget: 
1961: Det er en varm sommerdag. Mens familien er på fødselsdagsutflukt ved elva som renner like ved gården deres i Suffolk, gjemmer seksten år gamle Laurel seg i en trehytte. Hun tenker på en gutt som heter Billy, en reise til London, og den lysende fremtiden hun ikke kan vente med å komme i gang med. Men før den idylliske ettermiddagen er over, har Laurel blitt vitne til en grufull forbrytelse som endrer alt. 


2011: Laurel, som nå er en kjent skuespillerinne, overveldes av skygger fra fortiden. Hun plages av minnene og mysteriet rundt hva hun så den dagen i 1961, og returnerer til barndomshjemmet. Et bilde begynner å avtegne seg idet hun graver i familiehistorien. Tre fremmede fra forskjellige verdener - Dorothy, Vivien og Jimmy - som tilfeldigvis møttes i London i krigens dager, blir knyttet til hverandre for alltid.
  
Hemmeligheter er ei sånn bok som man kan lese langsomt, fordi det blir et savn når man vender om det siste arket. Man ønsker at historien skal fortsette og fortsette - selv om slutten er god. Leseren møter og blir kjent med sammensatte mennesker som føles ekte, og situasjoner og opplevelser beskrives levende. Og det selvsagte er ikke så selvsagt likevel. ANBEFALES! 



Bok 38; Menneskefluene av Hans Olav Lahlum
Jeg har ei bok av Lahlum i bokhylla, som jeg kjøpte fordi jeg var nysgjerrig på han som forfatter. Den boka er ikke den første i seriene om førstebetjent K2, så jeg ble nødt til å finne den første på Storytel (etter at jeg har startet andre "serier" midt i, og slik mistet sammenhengen i rammefortellingen).

Forlagets omtale: Byen er Oslo og datoen 4. april 1968. Den tidligere statsråden og motstandshelten Harald Olesen blir funnet skutt ned og drept ? innelåst i sin egen leilighet på Torshov. Verken mordvåpen eller noen andre spor etter morderen er å finne i leiligheten.

Den ambisiøse unge førstebetjenten Kolbjørn ?K2? Kristiansen forstår raskt at morderen må ha vært en av de sju andre beboerne i oppgangen. Han trenger imidlertid hjelp for å finne ut hvordan mordet ble begått ? og deretter mer hjelp for å finne morderen og et motiv. Det er de skarpsindige resonnementene til en svært utradisjonell rådgiver, den 18 år gamle funksjonshemmede professordatteren Patricia Louise Borchmann, som bringer etterforskningen stadig tettere på en uvanlig utspekulert og kaldblodig morder.

Hans Olav Lahlums Menneskefluene er en klassisk kriminalroman, som jeg syntes var litt "treg" og lavmelt til å begynne med. Den tok seg imidlertid opp, og på slutten måtte jeg lese og lese til jeg var ferdig, for å finne ut hvem morderen var. Et godt plott, og gode beskrivelser av en viktig del av vår historie.
ANBEFALES



Bok 39; Sønnavind 81 - Onkelen fra Amerika av Frid Ingulstad
Mer lesestoff fra svigermor. :-)

Om boka: Rosalind og Lillegutt har flyttet til Elise og Johan, men Leif oppsøker dem stadig. En dag tar han Lillegutt med seg hjem og nekter å gi ham fra seg når Rosalind kommer.
I Maridalsveien får de uventet besøk av en mann fra Amerika. Han forteller at han er Johans yngre bror og at de har samme far ?

Som vanlig underholdende.



Bok 40; Analfabeten som kunde räkna av Jonas Jonasson
Etter å ha lest "Hundraåringen som klev ur fönstret..." av samme forfatter, måtte jeg bare kjøpe denne boka også. Nå har den stått på vent i bokhylla ei tid, men den var perfekt lesing nå på sommeren. 

Fra bokas bakside: Hon började arbeta som femåring, blev föräldralös vid tio. Ingenting tydde på annat än att hon skulle leva ett tag till i sitt skjul i Sydafrikas största kåkstad og sedan dö, saknad av ingen. Om hon inte varit den hon var, men det var hon ju.

Det här är berättelsen om Nombeko Mayeki och hennes resa genom livet. Ödet för henne bort från Soweto, till en odräglig ingenjör, till två väldigt lika och olika bröder, till tre kinesiska flickor med vacklande omdöme, till möten med båda agenter og presidenter. Och till ett tungt problem. Ett flera megaton tungt problem.

Jeg lar meg igjen fascinere av Jonassons evne til å fantasere, samtidig som han fletter inn virkelige mennesker og hendelser i sin fiktive verden. For en fantasi denne mannen har! Hvor tar han det fra? Underholdende er det i hvert fall, samtidig som det har en alvorlig og seriøs snert. ANBEFALES på det varmeste!



Bok 41; Faen ta skjebnen av John Green
Dette er enda ei bok som har stått på vent i hylla ei stund. Jeg kjøpte den vel i fjor vår, fordi dattera hadde lyst til å lese den. Da jeg kom hjem med den, fortalte hun at hun heller ville lese den på engelsk - så vi har en engelsk versjon også (The fault in our stars - jeg liker den engelske tittelen bedre). Jeg valgte imidlertid den norske varianten, men lurer på om jeg kanskje bør våge meg på den engelske også. Tiden får vise. :-)

Fra bokas bakside: Hazel og Augustus møtes i en støttegruppe for kreftsyk ungdom. Begge har vært syke lenge, men nekter å være den tapre kreftpasienten som heroisk kjemper mot sykdommen med umenneskelige krefter og som aldri klager eller slutter å smile. Nei. De vet begge at de har hatt maks uflaks og at sjansen for at de dør unge er stor. Kreft er noe dritt.

Men de liker hverandre. Etter hvert mer og mer. Og langsomt og forsiktig nærmer de seg - så forsiktig som det kan bli når én har et kunstig bein og den andre går rundt med en oksygentank på slep og en slange inn i nesa. Og kjærlighetshistorien deres skal bli en sånn som poetene skriver dikt om. E p i s k. 

Jeg skal ikke røpe mer av handlinga. Dette er for så vidt ei bok om unge som har kreft, og vi kan få et bittelite innblikk i hva det betyr, men det er også ei bok om liv og ungdom, kjærlighet og død. Den handler om familie og samhold, vennskap og humor. Den er i utgangspunktet ei ungdomsbok, og jeg kommer til å anbefale den til elevene mine, - men den er også verdt å lese for voksne.
ANBEFALES!!



Bok 42; Satelittmenneskene av Hans Olav Lahlum
Etter å ha lest første bok om K2 og Patricia, var veien kort til å lete opp den andre. 

Forlagets omtale: Datoen er lørdag 10. mai 1969. Førstebetjent Kolbjørn "K2" Kristiansen blir oppringt på sitt kontor i Oslo av den myteomspunne mangemillionæren og motstandsmannen Magdalon Schjelderup. Han ber om et møte med førstebetjenten fordi en av hans nærmeste plaDenlegger å myrde ham.

Før møtet finner sted faller Schjelderup om og dør under søndagsmiddagen med sine ti nærmeste tilstede. Denne mektige og upopulære patriarken er blitt forgiftet, og morderen selv satt ved bordet. Men på hvilken plass morderen satt, forblir et nervepirrende mysterium. Og enda mer gåtefullt blir det hele da en serie mystiske brev innvarsler flere dødsfall blant gjestene fra Magdalon Schjelderups siste måltid. 


Førstebetjent Kristiansen trenger mange og treffsikre slutninger fra sin hemmelige rådgiver, den funksjonshemmede, men slagferdige professordatteren Patricia Louise I. E. Borchmann, før han etter åtte dagers intensiv etterforskning endelig kan avsløre sannheten.

Også denne er en klassisk kriminalroman. Som i den første boka, klarer Lahlum å holde på spenningen til siste slutt, selv om morderen avsløres noe tidligere i denne boka. Jeg kommer nok til å lese neste bok i serien også; Katalysatormordet, men den har jeg i papirformat. (De to første har jeg lest som ebøker.)
ANBEFALES

 

Denne måneden er det vanskelig å bestemme seg for hvilken bok som var best. 

Det er 3-4 stykker som utmerker seg, hver på sin måte; Faen ta skjebnen er "ferskest" i minnet, og den sier noe viktig om vennskap og kjærlighet og viljen til å overleve - tross alt. Det samme er det med Svart mamba. Den åpner og utvider horisonten min. Analfabeten som kunde räkna blander fiksjon og fakta OG humor og alvor, på en måte som også gir god dybde. Hemmeligheter er en herlig roman om kjærlighet og familiebånd. En riktig "feelgood"roman og god sommerlektyre.

 

Juli ei stund til...

Godt og vel et døgn til er det juli. Sommeren har gått som fort, i år også, og snart er det august. Om halvannen uke er ferien over, og det blir fullt opp med arbeid igjen. Jeg har ikke fått gjort alt jeg tenkte i ferien, men jeg har slappet av - og i bunn og grunn er det vel det som er ferie. En rolig ferie er faktisk ikke å forakte. Satser på at batteriene er full-ladet når ferien er over. :-)

Deler av sommeren har vi vært på mannen min sitt hjemsted. Vi har brukt tid på øya vår, og sammen med annen familie har vi fikset og ordnet litt der. På øya har vi verken strøm eller innlagt vann, men hva gjør vel det. Vi har et aggregat vi bruker når vi trenger strøm, men for det meste klarer vi oss uten. For å varme vann til oppvask, fyrer vi heller i vedovnen enn å la aggregatet stå å dure for å bruke platene på komfyren. 

Svigermor har et par Cathrineholm-kjeler på øya, og den ene brukes til å varme vann i. I den går det fort å få varmt vann, og den tar seg jo godt ut på ovnen. ;-)




Svigermor hadde ingen anelse om at disse kjelene er designperler. Det var jo sånt som "alle" hadde en gang. Derfor har hun ikke tatt spesielt godt vare på dem, og den vi ikke bruker til å varme vann i, har stått ute i flere år, etter at det hadde blitt hull i bunnen på den (den egnet seg dårlig til matlaging etter det). Hun har plantet i den noen år, men nå hadde den begynt å ruste litt på håndtakene. Etter ferien på øya, tok jeg med meg kjelen hjem, med mål om å ta den i bruk på en eller annen måte.

Etter å ha pusset bort det meste av rusten med stålull, fant jeg ut at den passet til "miniurtehage", så i dag har jeg plantet tre forskjellige urter i den.



Jeg kjøper stadig urter, men får sjelden glede av dem lenge. Har prøvd å potte om og tynne ut, og fulgt alle gode tips, når jeg har kjøpt nye. Likevel holder de ikke lenge før de dør... To av dem jeg planta i dag har jeg faktisk hatt hele sommeren, men de har stort sett stått ute. Det er en basilikum og en kruspersille. I tillegg kjøpte jeg en koriander i går, siden vi bruker en del av det i maten. Nå har alle tre fått litt større plass enn i ei vanlig potte, og så får jeg tro at de vokser seg store og fine før det blir tid for å ta dem inn i huset før høsten. Det er verdt et forsøk i hvert fall.

Ha en fortsatt god juli ... ;-)

Sløv sommer...

Før ferien hadde jeg store planer for alt jeg skulle gjøre i løpet av sommeren. Etter at jeg begynte i full jobb i august, har det blitt mye jobb og mindre av andre ting. Jeg har alltid mangt og mye jeg gjerne skulle ha brukt tid på, men de siste månedene har mye blitt plassert bak i prioriteringskøen. Med tanke på at Mannen som oftest både har vasket klær og laget middag til jeg kommer hjem fra jobb, burde jeg vel kunne bruke tid på hva som helst på kveldstid, men... Det har blitt litt kveldsjobbing innimellom også, og jeg må vel innrømme at det var en overgang å starte i full jobb etter noen år som student, og overskuddet har ikke vært på topp gjennom hele året. Til andre ting enn det man liksom må, i hvert fall.

Nå har jeg snart hatt tre uker ferie, og jeg synes vel egentlig ikke jeg har fått gjort noe fornuftig så langt. Det har liksom tatt litt tid å koble om hjernen - eller noe sånt. Jeg har vaska klær og rydda litt, men den store bodryddingen har jeg f.eks. ikke kommet i gang med. Men det blir vel... Sannelig godt jeg har tre-fire uker til med ferie. 

Og mens jeg venter på overskuddet, går tida til litt strikking og litt lesing, og tid med familien.



Grilling er i hvert fall sommersyssel. :-)

Sommerbetraktninger...

Bloggen min holdes så vidt i live med bokomtaler. Det handler om prioriteringer, eller mangel på dem. Egentlig har jeg lyst til å bruke bloggen til noe mer, men jeg vet ikke helt om jeg kommer til å finne tid og overskudd.

I dag har jeg delt noen tanker på den andre bloggen min, på blogspot-plattformen. Du kan godt kikke innom der, om du har lyst.


 

Ha en fin sommerdag - samme hvilket vær du måtte ha der du er.

Bøker lest i 2016; juni



Det ble fem bøker i juni, og de er:


Bok 31; Be en bønn for Sikas av Frode Granhus

Dette er ei bok jeg kom over på Storytel mens jeg egentlig lette etter ei annen Granhus-bok, og jeg angrer ikke på at den ble lastet ned.

Omtale: Be en bønn for Sikas er en blanding av krim, skrekkfortelling og psykologisk thriller. 
Politietterforsker Gerhard Krogh vender tilbake til den nordnorske bygda Kringfjell for å gjenoppta arbeidet med en drapssak han ikke maktet å løse seks år tidligere. Den gang ble han ydmykende nok tatt av saken, etter å ha drevet inn i en psykotisk virkelighetsflukt. Drapene han etterforsket var bestialsk utført med et tydelig rituelt preg, og nå har drapsmannens signatur - øyne malt på en berghelle der ofrene ble funnet - dukket opp igjen. 
En rehabilitert Krogh blir sendt tilbake til bygda for å ta de nye tegnene i øyensyn. Snart skjer nok et drap, og Krogh drives inn i en marerittlignende fortsettelse. Vekket av tapte minner dras han mot en forklaring som er like utenkelig som skremmende.

Ei spennende bok; den andre boka av Frode Granhus. Den ble utgitt i 2006 - tre år etter debutboka "Hevneren", og er litt annerledes enn bøkene om Rino Carlsen. Jeg likte denne, og den blir garantert ikke den siste jeg leser av denne forfatteren. ANBEFALES.



Bok 32; Min nestes hus av Jette A. Kaarsbøl

Denne boka har stått på vent i bokhylla mi ei stund, men nå var tida kommet for å lese den. 

Omtale: Laus Lindborg lever et tilsynelatende spennende ungkarsliv i København. Eget arkitektfirma, gode venner, mange kvinner. Likevel kjenner han et stadig voksende tomrom. Og den dagen hans far dør uventet, truer tomrommet med å sluke ham helt. Som en honnør til farens uforløste drømmer bestemmer Laus at begravelsen skal finne sted i provinsbyen St. Randing. Samtalene med presten som som skal forrette begravelsen fører til et slags vennskap mellom de to svært ulike mennene. Laus bestemmer seg for å bli i St Randers en tid for å arbeide med et fotoprosjekt, og snart er han husvenn i prestegården. Alma, heter prestens unge kone, en kvinne Laus lar seg fascinere av.

Ei bok om oppvekst og hvordan barndommen er med på å prege oss etter at vi blir voksne. Ei bok om vennskap og kjærlighet, og om et liv som kanskje ikke blir slik vi forventer, selv om vi vet at valgene våre bestemmer hvordan livet arter seg... Ei bok for ettertanke. Ei bok med en åpen slutt. ANBEFALES.



Bok 33; Du bist einmalig av Max Lucado
Barnebok på tysk, av alle ting. Jeg lånte den av ei venninne fra Tyskland etter at hun hadde snakket om hvor fint boka beskriver hvordan vi mennesker setter merkelapper på hverandre, eller stjerner etter hvor flinke og gode vi er. Samtidig er vår "dokkemaker" bare opptatt av hvor enestående (einmalig) hver enkelt av hans kreasjoner er. 

Fritt oversatt fra bokas bakside: "Du er enestående - når du er klok, ser godt ut, er begavet". Dette hører barn fra alle kanter. Gud sier noe ganske annerledes. "Du er enestående - uten en spesiell årsak." Bare dette ene budskapet skal slå rot i hjertene til hvert barn - og hver voksen - den unike, oppmuntrende sannheten: du er verdifull i hans øyne.

Ei vakker bok, med nydelige illustrasjoner av Sergio Martinez. ANBEFALES.



Bok 34; Et norsk hus av Vigdis Hjorth
Nok ei e-bok funnet på Storytel; fordi jeg trenger noe å lese før jeg sovner, uten å være nødt til å slå på lyset (det trekker til seg så mange insekter nå på sommeren :-))

Omtale: "... hun hadde en foruroligende følelse av at det var dramatisk, foregikk en avgjørende verdikamp like i nærheten, men hun var ikke i stand til å lese situasjonen."
Alma er glad i det gamle tømmerhuset sitt med tomten som strekker seg opp mot skogen. Det er et ganske velstående nabolag, og hun er skilt, med voksne barn, og jobber som tekstilkunstner. For å overleve kreerer hun faner for korps og fagforeninger, og leier ut en del av huset. Nå flytter et ungt polsk par inn.

Boka ble utgitt i 2014 og beskriver deler av vår samtid og norske samfunn på en underfundig og god måte. Her er det både ironisk humor og alvor. Hjorth maler karakterer og viser oss stereotypier mange av oss nok kan kjenne igjen. Denne sitter i etter at den ferdiglest. ANBEFALES.



Bok 35; Blå stjärnan av Jan Guillou
Litt hektet på serien om familien Lauritzen måtte jeg også få med med den femte. Denne hørte jeg kun som lydbok, på originalspråket, da jeg ikke fant den som e-bok hos Storytel. 

Omtale: Den nya generationen Lauritzen kliver fram. I centrum står äldsta dottern Johanne. Redan i början av kriget arbetade hon som kurir åt den norska Hjemmefronten. Nu befinner hon sig i Stockholms illegala värld av spioneri, svek och förräderi, rekryterad av den brittiska spionorganisationen SOE.
Hon befordras till kaptens grad i den brittiska armén. Efter en rad spektakulära sabotageinsatser får hon ansvar för den största och viktigaste operationen: att rädda Norges judar på flykt undan Förintelsen.
Britternas kodnamn för Johanne Lauritzen är Blå stjärnan.


I denne boka blir vi enda bedre kjent med Johanne, og historien om familien fortelles fra hennes synsvinkel. Mange av hendelsene har vi fått kjennskap til fra tidligere bøker, men da fra andres side, og dette er med på å utdype.
Gjennom Johannes viktige rolle i SOE og Hjemmefronten får vi også kunnskap om viktige hendelser under krigen. Dette er på mange måter en historiebok, selv om dette er en fiktiv historie. Guillou har satt seg inn i deler av historien som kanskje ikke har vært så kjent, bl.a. mange kvinners innsats under 2. verdenskrig.
Nå gleder jeg meg til neste bok i serien, men den kommer ikke før til høsten...
ANBEFALES.

 

Det ble et ganske variert utvalg av lesestoff i juni, både i papirformat, som lydbok og e-bok. 

De to som utmerker seg mest er Du bist einmalig og Blå stjärnan - hver på sin måte.

Bøker lest i 2016; mai



Mai-bøkene ble:

Bok # 25; Djevelanger av Frode Granhus.

Denne boka begynte jeg på i april, etter å ha lånt den på biblioteket. Det var ei stund siden jeg leste Malstrømmen og Stormen av samme forfatter, og med samme hovedperson - og omsider ble det tid til å lese mer om Rino Carlsen og nordnorsk krim.

Omtale: Den uforutsigbare nordnorske naturen danner igjen bakteppe for en uhyggelig god intrige med etterforsker Rino Carlsen i hovedrollen. 
Det er sommer i Bodø. Lille Ida vinker til moren sin og hopper glad og fornøyd av gårde etter middag for å plukke blomster - men hun kommer aldri inn igjen.
Regnet lar vente på seg, og varmen er i ferd med å tørke ut tjernet Emilie Sande stadig søker til. Vannstanden synker, og hennes fortvilelse øker. For noe ligger skjult under vannoverflaten. Noe hun for all del ikke ønske at skal komme opp i dagen. 
På politihuset i Bodø er det også varmt - og hett, vil noen mene. Guro Hammer, det nyeste tilskuddet i etterforskningsgruppa, setter følelsene i sving hos enkelte av sine mannlige kolleger.
Da beskjeden om bortføringen av en liten jente kommer, passer Rino Carlsen på å få saken - sammen med Guro. 

Ei spennende bok der Frode Granhus igjen klarer å holde på avsløringen helt til siste slutt. ANBEFALES.

 


Bok #26Grensejegerar av Torvald Sund

Ei ungdomsbok fra 1987, som jeg fant på ved et forfatterbesøk av Torvald Sund på biblioteket. Boka var tenkt filmatisert, men "glasnost" og slutten av den kalde krigen satte en stopper for det. 

Omtale: Dei russiske ungdomane Sasja og Vitja vil ikkje risikere krigsteneste i Afghanistan og rømmer når dei blir innkalt til militæret. Dei vil ta seg over grensa til Norge. Eirik og Terje frå Kirkenes fiskar i grenseområdet i Sør-Varanger. Dei fire møtest, og med eitt er dei midt oppe i en krig mellom norske og sovjetiske styrkar ved grensemerke 256. 

Boka er skrevet på nynorsk og er lettlest. Selv om plottet kanskje ikke er det mest aktuelle lenger, gir boka innblikk i ei tid som var. ANBEFALES for 10-12-åringer.



Bok #27 og 28; Sønnavind 79 - Fredsrus og 80 - Hans sanne ansikt av Frid Ingulstad
Som alltid; grei underholdning.



Bok #29Att inte vilja se av Jan Guillou
Denne vekslet jeg mellom å lese som ebok og høre på som lydbok. Greit å høre lydbok på vei til og fra jobb. ;-) Og ja - jeg har hørt den/lest den på svensk.

Omtale: Utanför Sveriges gränser dånar den världsbrand som med tiden ska komma att kallas Andra världskriget. För Lauritz, den äldste av bröderna Lauritzen, blir det allt svårare att undvika att ta ställning.
Familjens största ekonomiska tillgångar finns i Tyskland, liksom barnens morföräldrar. Men Tyskland har också ockuperat brödernas hemland Norge. Lauritz äldste son Harald är officer i SS och stationerad i Oslo. Äldsta dottern Johanne arbetar inom den norska motståndsrörelsen, hans andra son är officer i den svenska flottan och yngsta dottern förefaller vara någon sorts spion.
Kriget är inte bara på väg att slita sönder Europa utan också hela familjen. Och varje gång det ser ut som en ljusning blir det bara värre. Inte ens i det idylliska Saltsjöbaden långt från slagfälten kan man längre skydda sig mot mörkret. Till slut handlar det bara om att överleva - fysiskt och moraliskt.

Dette er den fjerde boka om Det store hundreåret og familien Lauritzen, og historien tar seg stadig opp, synes jeg. Man blir bedre og bedre kjent med flere av familiemedlemmene, og jeg gleder meg til å lese mer.ANBEFALES!



Bok #30Provencekuren for knuste hjerter av Bridget Asher
Etter flere bøker om både andre verdenskrig og den kalde krigen + krim, falt valget på en søt kjærlighetsroman der handlingen i tillegg er lagt til romantiske Frankrike. 

Omtale: Heidi sørger fortsatt over mannen sin, Henry, som døde fra henne og den lille sønnen, Abbot. For å komme til hektene, tar hun med seg innesluttede Abbot og niesen Charlotte og reiser til Provence for å tilbringe sommeren i det gamle, idylliske familiehuset på landet. Et hus som skal ha kurert hjertesorg gjennom generasjoner. Her får Heidi vite Charlottes store hemmelighet - og sannheten om morens "franske sommer", da Heidi var barn. Og her oppdager både Heidi, Abbot og Charlotte at det gode liv i Provence muligens er medisinen for alt.

Hele boka og plottet kan virke sukkersøt og forutsigbar - og det ER en "happy-ending", men likevel rommer den mer enn det åpenbare. Forfatteren tegner karakterene sine med detaljer. De er sammensatte og ekte mennesker, - selv om de er oppdiktet. Ei god bok, selv om den kanskje ikke får toppkarakter. ANBEFALES.

 

Mai bød kanskje ikke på de største leseopplevelsene, men utvalget ble greit. Jeg kan anbefale alle bøkene, men de passer kanskje til ulike personer og tidspunkt ...

Bøker lest i 2016; Mars

Det så ikke ut til at jeg skulle få lest så mange bøker i mars, men det ble faktisk 5.
 



De fem bøkene er: 

 

Bok #16Vingebelastning av Helga Flatland
Mer om boka: Andreas på 30 år er tilsynelatende en representant for de unge og vellykkede i Oslo anno 2014. Han tilhører en generasjon som er blitt fortalt at de kan bli akkurat hva de vil, velge hva de vil, og gjøre hva de vil. Andreas har også fått alt han forestilte seg at han skulle få - han har egen leilighet, jobber i et anerkjent kommunikasjonsbyrå og er samboer med Hanna som jobber i NRK. Noe er likevel feil, han er ikke så lykkelig som han burde vært.Når Andreas blir utsatt for en ulykke og mer eller mindre tilfeldig fanges opp av det psykiatriske helsevesenet, får han raskt en lettere psykisk diagnose. Han blir sykemeldt og han omfavner den nye livsstilen som en mulighet. Samtidig blir alle hans mellommenneskelige relasjoner satt på prøve idet han går inn for å finne «svarene». 

Helga Flatland beskriver det dypt menneskelige og noe av det spesielle både ved dagens generasjon og de problemene mange kan kjenne på. Boka bærer preg av forståelse og innsikt i psyke og relasjoner.

Den første norske romanen i år, av nyere dato.

 

Bok #17Alt det som lå meg på hjertet av Levi Henriksen.
Mer om boka: En kvinnelig prest holder på å miste troen under julegudstjenesten, en fallert musiker kler seg ut som nisse for å glede barnet til en kvinne han knapt kjenner, en gutt savner en mor så sårt at han på julaften forsøker å spleise faren med det kvinnelige postbudet. Alt det som lå meg på hjertet er en ny samling med julenoveller fra Levi Henriksen. Bare mjuke pakker under treet, som var Henriksens forrige samling julefortellinger, ble mottatt med unison begeistring da den kom i 2005, og blir nå filmatisert. Disse nye fortellingene fører oss nok en gang i kontakt med hverdagsskjebner i et skogslandskap, mens snøen faller og mennesker trår et skritt nærmere hverandre.

Kanskje litt "merkelig" å lese julefortellinger i påska, men denne var egentlig bestilt på biblioteket tidligere, og sist jeg var innom dem, ble den tatt fram fra under disken - med spørsmål om jeg fortsatt var interessert. Først tenkte jeg at den fikk vente, men Levi Henriksen byr alltid på gode leseopplevelser, så den fikk bli med hjem. Jeg angrer ikke. Hans fortellinger om virkelighetstro og ekte mennesker, med reelle utfordringer mange kan kjenne seg igjen i, passer alltid inn. Om du ikke har lest noen av hans fortellinger, er det tid for å prøve. ANBEFALES!

Årets andre novellesamling.

 

Bok #18Malala av Malala Yousafsai, sammen med Patricia McCormick.
Malala Yousafsai var bare ti år gammel da Taliban tok kontroll over området der hun bodde. De sa at musikk var forbudt. De sa kvinner ikke fikk lov til å gå på markedet. De sa jenter ikke kunne gå på skolen. Malala vokste opp i et tidligere fredelig område av Pakistan som ble forvandlet av terrorisme, og hun lærte at hun måtte kjempe for det hun tror på. Og da kjempet hun for sin rett til utdanning. Den 9. oktober i 2012 mistet hun nesten livet på grunn av den kampen: Hun ble skutt på kloss hold mens hun satt på bussen hjem fra skolen. Ingen trodde hun skulle overleve. Nå er hun et internasjonalt symbol på fredelig protest, og den yngste noensinne som er tildelt Nobels fredspris.

Som det står i omtalen av boka, vil hennes imponerende historie åpne leserens øyne for en annen virkelighet og få en til å tro på håp, sannhet, mirakler og muligheten for at én person - én ung person - kan gi inspirasjon til endring i lokalsamfunnet og utenfor. 
Jeg har beundret Malala lenge, og det å lese hennes historie får meg til å beundre henne enda mer. Hun er et bemerkelsesverdig ungt menneske som virkelig står opp for det hun tror på, utrettelig og sterkt.
Biografi - versjon for unge


 


Bok #19Brobyggerne av Jan Guillou
Starten på historien om brødrene Lauritzen og "Det store århundret".
Om boka: Etter at både faren og onkelen deres omkommer på havet, må tre brødre fra Osterøy på Vestlandet reise inn til Bergen for å forsørge familien. De tre små repslagerlærlingene viser seg å være uvanlig teknisk begavet og ved hjelp av bergenske velgjørere blir brødrene utdannet jernbane- og brobyggere ved universitetet i Dresden. Planen er at de skal tilbake til Norge for å bidra til det mest storartede norske ingeniørprosjektet noensinne - byggingen av jernbane mellom Oslo og Bergen. Men kjærligheten vender om på alt. 
Den ene broren flykter, bedratt og skamfull, til tysk Øst-Afrika. Den andre broren flykter også på grunn av kjærligheten, han ender i London. Bare Lauritz, den eldste, vender tilbake til Norge. Som takk for utdanningen slutter han seg til jernbanebyggingen på Hardangervidda. I det nye århundret var fremtidsoptimismen stor. Med teknikkens gjennombrudd skulle alle kriger være utryddet. Lite ante man om at verden sto overfor det blodigste og mest dramatiske århundret noensinne.

Interessant og spennende. Noen har uttrykt at boka er langdryg - og jeg har holdt på lenge med denne første boka (mest fordi jeg har den på e-bok, og da leser jeg bare før jeg legger meg til å sove på kvelden) - men den er ikke kjedelig-langdryg. Historien er omfattende og detaljrik, og jeg likte den! Jeg liker den så godt at jeg bare er nødt til å lese resten av bøkene i serien. I skrivende stund er jeg i gang med bok 2, også som e-bok, på svensk (selv om far er fransk og mor er norsk, så er jo Jan Guillou svensk statsborger)
Lest som e-bok; årets tredje.


Bok #20Gravstille av Arnaldur Indridason
Det hele begynner med en barnebursdag. Beinet toåringen på gulvet sitter og gnager på er ikke en kotelett, men en del av et menneskeskjelett. Beinet kommer fra en byggetomt like ved. Politiet blir tilkalt, og finner minst ett skjelett begravd på tomta. En analyse slår fast at beina er omkring 50 år gamle. Dermed får ikke saken noen prioritet hos politiet, den overlates til arkeologene.

Men Erlendur, etterforskeren fra Myren, greier ikke å slippe tanken på hva som hendte den gangen. Noe med måten skjelettet ligger på, med den ene hånden som strekker seg opp mot jordoverflaten, får ham til å tro at den som ble begravd der var i live da det skjedde. Denne tanken skaper et raseri og en avmakt i ham som gjør ham fast bestemt på å finne ut av dette mysteriet.

Jeg kjøpte to bøker av Indridason på salg for et par år siden, og jeg var ikke klar over at jeg leste den boka som kom ut sist først. Det gjorde at jeg kjente til noe av Erlendurs historie da jeg begynte på denne boka. Det gjorde egentlig ikke så mye, bøkene kan gjerne leses frittstående, selv om det kanskje hadde vært en fordel å få den overordnede historien i rekkefølge. Jeg har i hvert fall funnet at islandsk krim er spennende, og forfatteren har skrevet flere bøker som jeg gjerne vil ha med meg. De vil bli lest kronologisk...

Fin oppvarming for turen til Island om et par uker. :-)


 

April er her, og jeg holder på med to bøker i skrivende stund.

Ha en god lesemåned!

Bøker lest i 2016; Februar

Jeg leste 7 bøker i februar, 
så i løpet av de to første månedene av 2016 
har det blitt 15 bøker.



 

Februar-bøkene ble: 

Bok #9; Surt sa räven om rabarberna av Karin Brunk Holmqvist.Handlinga er igjen lagt til Österlen i Skåne, som i de andre bøkene av Brunk Holmqvist. For en som gjerne ferierer i de traktene er det ekstra morsomt når man kjenner seg igjen i stedene som blir beskrevet. Boka handler om Berta og Gunnar og vennene deres Hjördis og Konrad. Berta og Gunnar har skaffet seg en kolonihage i Simrishamn, og vennene har hagen ved siden av. Samtidig som Berta og Hjördis lar venneskapet vokse gjennom hageplanlegging, saftstunder og hemmelige planer, roter Gunnar seg inn i et nett av løgner og pinlige hendelser. Alt fordi han ville gi sin kjære Berta en blomsterbukett. 
Jeg leste boka på svensk - den første svenske i år.
 

Bok #10Fjellet av Arnaldur Indridason. En iskald høstkveld blir en kvinne funnet død. Hun har hengt seg i sommerhuset sitt. María hadde aldri kommet over morens dødsfall for to år siden, og hadde vært plaget av depresjoner. Alt tyder på at hun har tatt sitt eget liv. Men Erlendur klarer ikke å slå seg til ro med denne konklusjonen. På eget initiativ begynner han å grave i saken. Parallelt jobber han med to gamle forsvinningssaker, også dette er uoffisiell etterforskning. Samtidig som han nøster opp fortidige tråder i ofrenes liv, blir han konfrontert med det som er uoppgjort i sin egen tilværelse - og de store spørsmålene om liv, død og tro. 
Mitt første møte med islandsk krim - og det frister til gjentakelse. Spennende historie og interessant hovedperson. Anbefales.

 

Bok #11Hodejegerne av Jo Nesbø. Denne lånte jeg på biblioteket med tanke på bruk i skolen; for å sammenligne bok og film, adaptasjonsanalyse, men den måtte vike for Levi Henriksen. Siden det strider litt mot min natur å levere igjen ei bok uten å ha lest den, måtte jeg bare. Jeg er dessverre ingen stor Jo Nesbø-fan, og det er sikkert mange som ikke forstår seg på meg, men ... bøkene er spennende. Det er ikke det. Det er bare at det blir litt for mye, liksom. Det er ikke måte på hva hovedpersonen må gjennomgå av farer, før det endelig løser seg. Alt oppleves så overdrevent at jeg sliter med å se for meg at det kan ha skjedd. 
Kort fortalt om handlinga: Handlingen foregår rundt Roger_Brown. Han er hodejeger, men har en jobb på siden. Hans kone, Diana har et kunstgalleri. Der treffer Roger det han tror er den perfekte mann for en ledig stilling. Snart finner han ut at mannen har et etterlengtet og verdifullt maleri. Roger finner ut at han vil stjele dette maleriet. Men da han stjeler maleriet av Clas Greve som han heter så finner han mobiltelefonen til sin kone, Diana, i leiligheten til Clas Greve og det er da mysteriet starter.

 

Bok #12, 13 og 14; Tre søstre 43 - Ødelagt, 44 - Nye bekjentskaper og 45 - I beste mening av Bente Pedersen. Ren underholdning, og serieroman 3, 4 og 5 i år.

 

Bok #15To kill a mockinbird av Harper Lee. Kort om boka: Historien fortelles fra et barns perspektiv. Guttejenta Scout (egentlig Jean Louise) er syv år gammel når historien begynner, og de to andre hovedpersonene er den fire år eldre broren Jem og barndomsvennen Dill, som er på Scouts alder. Moren er død, og barna oppdras av faren, Atticus Finch, en respektert advokat i den lille byen Maycomb et sted i Alabama. 

Varsomt og lekende, slik barn opplever magiske somre og kjedelige skoledager, beveger dannelsesromanen seg mot sin kjerne: En svart landarbeider skal for retten, tiltalt for å ha voldtatt en hvit kvinne. Atticus Finch er oppnevnt til hans forsvarer. Gjennom barna opplever vi hvordan familien stigmatiseres av rettssaken og av trusler om lynsjing. Dette var en tid da ordet "nigger" var gangbart i rettssalen, og svarte måtte lystre når de ble tiltalt som "boy". Det retten skal ta stilling til, er mye mer komplisert enn om vitneforklaringer stemmer eller ikke. 

Jeg hørte boka som lydbok, på sørstats-amerikansk, - og det var ei utfordring til å begynne med, men etter hvert ble det lettere. Siden handlinga foregår i sørstatene, fikk jeg et troverdig og autentisk inntrykk, og jeg er glad jeg hørte den som lydbok. Mens jeg leste bestilte jeg boka i papirutgave på nettet, på norsk, fordi jeg ikke kunne si meg ferdig med denne boka etter å ha lyttet til den. Historien krever å bli tatt opp igjen, til å bli lest og grunnet på, og det akter jeg å gjøre.

 

To kill a mockinbird var absolutt februars beste leseopplevelse,

og for så vidt den beste så langt i 2016.

Anbefales på det varmeste!

 

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
SigridfraEnget

SigridfraEnget

46, Nærøy

Har vært gift med samme ektemann i 26 år, og vi har 3 "barn"; på 17, 22 og 25 år. Startet denne bloggen etter et møte med veggen, men blogginga ble nedprioritert da jeg begynte på lærerutdanning etter fylte 40. I dag er jeg norsklærer ved en videregående skole - noe som tar mye av tida mi. Jeg prøver å få tid til andre hobbyer, som foto og lesing, og innimellom kommer det noen innlegg her på bloggen - for det meste om bøker... Bildene jeg bruker på bloggen har jeg stort sett tatt selv; og de er mine. Spør om det er noen du har lyst til å låne...

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits