Første sommerdag...

Og i tillegg er det min dag. ;-)

Skulle poste et innlegg her i ettermiddag, men da rydde det inn med folk her, og siden har det gått i ett. Det kom både forventa gjester, og noen som kom overraskende - og sånt liker jeg. Skikkelig koselig!

Og nå blir det ikke noe annet her i kveld enn å vise fram bursdagsgaven fra Mannen; nye joggesko ;-)

I morgen tror jeg det må bli en tur ut for å teste dem. :-)

Snart påske...

I skrivende stund sitter jeg på Hurtigruten. Er på tur hjem etter noen dager på Nesna, en gang igjen. Og denne gangen er det for å ta litt etterlengta påskeferie. Har litt å gjøre i påska også - det er et par oppgaver som skal leveres like etter at påskedagene har kommet og gått, men jeg skal prøve å få noen rolige dager med familien. Behøver det nå.

I formiddag la jeg siste hånd på eksamensutstillinga i kunst og håndverk, før jeg tuslet nedover på kaia med koffert og sekk. I morgen skal karakteren være klar. Så får vi se hvordan DET går. :-) Dette semesteret har vi jobba med leire, og eksamensoppgaven var "Tingen i minnet". Ikke så enkelt å konkretisere et minne i leire. Og jeg har vel aldri før tenkt på hvor mange minner som er knyttet til lyd eller lukt. Det er det i hvert fall vanskelig å konkretisere. En del av oppgaven består i å lage en ting i leire, og en annen del består i å lage en animasjon. Animasjonen gjorde at jeg i hvert fall fikk lagt på lyder som forbindes med det minnet jeg har valgt meg. Jeg valgte hav og fjære. Brukte mye tid i fjæra da jeg vokste opp, både hjemme og på ferie. Og lyden av ærfugl minner meg om sommerferiene hos bestemor. 

Laget et "utdrag" av fjæra i leire, med tang og litt skjell. Etter råbrann har jeg malt leira med akrylmaling, og skjellene har fåttt sølvfarge, for å skille seg ut. Ble litt sølv på "bølgene" også.

 

Animasjonen får jeg dessverre ikke til å laste opp her. Den ble nok litt for stor. Kanskje jeg skal prøve å legge den ut på Youtube... I så fall kommer den i et nytt innlegg :-)

Ha en fortsatt fin kveld!

 

Blåveisen blomstrer!!

Og jeg forsøker å nyte dem når jeg går forbi. Jeg er midt i innspurten av kunst- og håndverkseksamen, og innlevering av to animasjoner i RLE, så her er det hektisk.
Men jeg lever og har det ganske bra ;-)

Ha ei riktig fin helg!

Oppgave-skriving...

I dag går det i oppgave-skriving! Semesteroppgaven i norsk må få litt oppmerksomhet, siden det er innleveringsfrist for førsteutkastet til uka. 

Så i dag studeres apokope, jamning, palatalisering og tjukk l. ;-)

Må ha teorien på plass før jeg skal intervjue noen mennesker som kan bekrefte eller avkrefte den teorien.
Og dette synes jeg faktisk er spennende og interessant, om noen skulle lure på det.


 

En liten gjette-konkurranse til slutt.
Hva betyr abakLi?
Enn benning?
Og for ikke å snakke om inponnj?

;-)

Bøker lest i 2014; #15

Bok nr. 15 i 2014
er fullført:
FLASKEPOST FRA P
av Jussi Adler-Olsen

Dette er den tredje boka om Avdeling Q, Carl Mørck og Assad,- men det er den andre jeg leser av Adler-Olsen.
Må ha tak i resten også...

Når etterforsker Carl Mørck får overlevert en gammel flaskepost, tror han at nødskriket den inneholder, er resultatet av guttestreker. Men etter hvert som han og assistenten Assad får tydet stadig mer av brevet, går det opp for dem at to gutter ble bortført en gang på 90-tallet. Flaskeposten viser seg å være det eneste livstegnet fra dem. Men hvem er disse guttene? Hvorfor har ikke foreldrene meldt dem savnet? Og hva har skjedd med dem?
Carl og Assad trekkes lengre og lengre inn i en beregnende og følelseskald kidnappers nett, og plutselig går det opp for dem at tiden holder på å løpe fra dem. Selv om det er gått mange år, er kidnapperen fortsatt aktiv. Marerittet tar ikke slutt.


Som forrige bok jeg leste om Avdeling Q, så er denne også lidelig spennende. 
Mannen måtte lage lørdagskosematen nesten helt alene i kveld, fordi jeg måtte lese ferdig boka. ;-)
Nå står bok nr. 2 i serien høyt på ønskelista. Må lese den før jeg fortsetter på resten.


Den andre krimboka jeg leser i år
(da ser jeg bort fra de to jeg har lest på svensk - de ligger i "svenskbok-kategorien" min). 
Dette er også e-bok nr. 2 i år.

Bøker lest i 2014; #14

Bok #14 i 2014, ble nok ei krimbok og nok ei bok på svensk.

SJÖJUNGFRUN
av Camilla Läckberg.




Dette er den sjette boka om Erika Falck og Patrik Hedström, og den ble utgitt første gang i 2008. 

En mann har försvunnit spårlöst i Fjällbacka. Trots att Patrik Hedström och hans kollegor på Tanumshede polisstation har gjort allt för att finna honom, vet ingen om han är död eller levande.
Efter fyra månader hittas han. Mördad, fastfrusen i isen.

Fallet kompliceras när det avslöjas att en av hans bekanta, författaren Christian Thydell, under mer än ett års tid fått ta emot anonyma hotbrev. Christian står inför sitt stora genombrott och på releasefesten för sin roman Sjöjungfrun får han ytterligare ett meddelande. Han bryter samman och visar breven för Erica Falck, som har hjälpt honom med manuset.

Christian försöker sedan bagatellisera alltihop och vägrar att gå till polisen, men Erika smugglar med sig ett av breven och visar det för Patrik. Hon har anat att det är något som plågar Christian, och hon är oroad över vad som kan hända.

Patrik inser faran. Någon hatar Christian djupt. Och denna någon verkar vara en förvirrad och skadad person som inte skulle tveka att sätta sina hot i verket. Polisen inser snart att det finns ett samband mellanbreven och mordet, och spåren för dem tillbaka i tiden ...


 

Lidelig spennende!
Da jeg kom til siste setning var jeg glad jeg allerede hadde lest den neste i "serien" om Erika og Patrik. Hvis jeg ikke allerede hadde gjort det, og dermed visste hva som skjedde videre, hadde jeg vært nødt til å finne fram den neste boka med en gang. 
Snakk om cliffhanger!

ADVARSEL!
Ikke les denne boka uten å ha neste bok innen rekkevidde.

Fine dager...

Det har vært noen fine, milde dager i det siste og starten på mars har vært god værmessig. Her hos oss er det ofte stor sjanse for snø denne måneden, men i følge langtidsvarselet ser det ikke ut til at det skal bli sånn. Krysser fingrene for at det holder stikk, for når ikke snøen har vist seg før i vinter, kan den bare holde seg på avstand også videre framover.


Det er skikkelig vårstemning om dagene, men enn så lenge har jeg ikke oppdaget årets første hestehov. Det er mulig at det er for tørt ennå, selv om det har regnet litt et par dager denne uka. Etterlengtet regn... Det trodde jeg ikke at jeg skulle tenke ;-)


Var ute å gikk i forgårs og nøt våren og et lett duskregn...

 

I dag skinner sola, men det blåser ganske godt. Tror det må bli en tur i skogen i dag, der er det livd for vinden.
Men først skal jeg feste noen flere tråder på lappene til lappeteppet jeg holdet på med. :-)

 

Ha en fortsatt fin lørdag!!

Hodet over vannet...

Huffameg! - Nå er det lenge siden sist jeg blogget. Det blir visst stort sett bare bokblogging, når jeg titter innom her. Det vil si; jeg leser blogger hver dag, så jeg følger med på hva "vennene" her på blogg driver med. Jeg har bare vært så innmari dårlig på å kommentere og skrive noe selv det siste. 

Siden 12. januar har jeg vært 5 uker på Nesna, jevnt fordelt, så da skjønner dere nok at det meste av tida har gått med til studier så langt i år. Syntes det var travelt før jul, men det har ikke vært mindre hektisk etterpå. Men nå har jeg vært hjemme ei uke, og jeg blir hjemme hele mars. Kjenner at det skal bli godt! Det blir tre uker praksis i løpet av denne måneden, men det skal bli koselig å undervise på mellomtrinnet. Gleder meg! :-)

Tidligere i uka var jeg nødt til å sette meg ned å samle tankene, planlegge og sortere arbeidsoppgaver, så nå føler jeg at jeg har hodet over vannet igjen. Tenkte bare på alt som skulle gjøres og fikk nesten litt panikk ved tanken på det hele. Da hjelper det å sortere litt. ;-)

De siste dagene har jeg jobbet med kunst og håndverk. Eksamensoppgaven består i å konkretisere ett (eller flere) minner; i leire, i en animasjon der man skal bruke plastisk materiale og i en fri tekst. Utfordrende og spennende! Jeg har landet på et minne som er litt vanskelig å konkretisere - nemlig opplevelsen av å vokse opp i sjøkanten, lukta av hav, lyden av bølger som slår mot land... Teksten ble det letteste. ;-) Da jeg endelig klarte å billedliggjøre det, kom ideen til animasjonen av seg selv. Så på torsdag var jeg i fjæra, i nydelig vårvær, og bygget i sanden. Som et lite barn. Hehe. Koste meg skikkelig. 



Det er over en måned til jeg skal levere eksamensoppgaven, så jeg er heldigvis i rute. Akkurat det kjennes godt, for jeg strevde litt med å lande på minne. Nå er det mest spenning rundt hvordan leire"tingen" min ser ut når jeg kommer nordover til keramikkverkstedet på skolen. Jeg har forsøkt å lage et lite utsnitt av livet i fjæra, med tang og skjell og litt sånt forskjellig. Da jeg reiste derfra for godt og vel ei uke siden, så det sånn ut:



Da kom det et lite livstegn fra meg, mer enn bare hvilke bøker jeg har lest. Burde forresten vise fram noe av håndarbeidet jeg har holdt på med de siste ukene, men det får bli nye blogginnlegg senere. Må jo prøve å få litt tid til blogging i de ukene jeg skal være hjemme i hvert fall. :-)

Ønsker alle ei riktig fin, ny uke!

Bøker lest i 2014; #12 og 13

Nå har jeg kastet meg over en ny romanserie.
Etter Olav Duun og Arne Garborg kjentes det helt ok. ;-)

Serien heter Syvende sans
og forfatteren er Synnøve Eriksen.
Syvende sans er en nåtidsserie og handler om alenemora og journalisten Betty. Jeg har lest de to første bøkene i serien; 
Jenta fra fortiden og
Fortielser og løgner.



Betty har flyttet til det idylliske Skogland og jobber som journalist i lokalavisen. En dag får hun høre om en grusom ulykke som skjedde for mange år siden. En ung jente ble overkjørt av toget. Ved en tilfeldighet finner Betty jentas gamle almanakk ? en 7. sans. Når Betty begynner å stille spørsmål og grave i fortiden, får hun raskt følelsen av at det ikke var en ulykke og at det ligger mer bak enn hun aner.

Så langt synes jeg serien virker lovende, underholdende og spennende. Det er bare 7 bøker i serien, og det passer meg godt! 
Det er jo så mange andre bøker man også vil lese, samtidig som serieromaner er deilig avslappende innimellom. :-)

ANBEFALES!

Bøker lest i 2014; #11

Da er bok #11 lest;

Syv dager med
TIRSDAGSDAMENE
av Monika Peetz.



Boka ble utgitt i 2012, og har 283 sider.

Fra bokas bakside:
Fem høyst ulike venninner, ett felles mål: komme bort fra hverdagen, redusere tempoet, rense ut, bli slankere og forhåpentlig mer tilfredse med seg selv, slik tidsånden tilsier.
I forbindelse med sin årlige utflukt sjekker Tirsdagsdamene denne gangen inn på det ensomt beliggende borghotellet Achenkirch for å gjennomgå en streng diett. Syv dager uten adspredelser. Ingen telefoner, ingen menn, ingen familiære forpliktelser. Dessverre også syv dager uten mat. I teorien i alle fall.
Men den største utfordringen står Eva overfor. Det er hun som med en baktanke har styrt venninnene til Achenkirch i Altmühltal. Bak de tykke murene på borghotellet håper hun å finne svaret på hvem som er hennes ukjente far. Men oppdager at det er enkelte familiehemmeligheter man kanskje heller bør la hvile i ro...

Deilig underholdende, 
med et fint "tøtsj" av alvor.

Nytt strikketøy...

Da er jeg i gang med å strikke noe til meg selv. Noen som kjenner igjen mønsteret? ;-)

Bøker lest i 2014; #10

Den 10. boka i 2014 ble

KVINNEN I BURET
av Jussi Adler-Olsen.



Fra bokas bakside:
Den unge, fremadstormende og vakre politikeren Merete Lynggaard er sporløst forsvunnet. Mediene kaster seg grådig over historien, og overskriftene antyder alt fra selvmord, en tragisk ulykke og kidnapping til at hun har forsvunnet frivillig. Politiet setter i gang en storstilt etterforskning - men uten resultat. Merete Lynggaard er som sunket i jorden.

Først da den utradisjonelle kriminalinspektør Carl Mørck får ansvar for Avdeling Q, politiets nyopprettede avdeling for uløste saker av særlig grov karakter, skjer det et avgjørende gjennombrudd i etterforskningen. Og snart er Carl Mørck og assistenten Hafez el-Assad på sporet av en hensynsløs forbryter som, drevet av hat, har lagt en avsindig plan.
Kan Carl og Assad forpurre planen, eller kan de selv bli ofre for den?

Dette er den første boka jeg leser av denne forfatteren, men det blir helt sikkert ikke den siste.
Måten han skriver på, gjør at man bare må fortsette å lese, selv om man ikke helt vet om man klarer å lese det som står. Det er så nært, så levende beskrevet og man skjønner at det finnes en smerte i det som beskrives, som gjør at man vil verne seg selv litt, lage avstand. 
Det er som å være vitne til en ulykke eller noe fælt man ikke vil se, 
men blikket søker dit du ikke vil likevel.

Jeg har nok blitt en Adler-Olsen-fan...

Bøker lest i 2014; #8 og 9

Nå har jeg fullført hele tre diktsamlinger av Arne Garborg. Det begynte med Haugtussa, som jeg hadde planlagt å lese lenge. Siden den boka jeg lånte på biblioteket også inneholdt to andre diktsamlinger av samme forfatter, ble jeg bare nødt til å lese dem også. Det er noe med å lese ei bok fra perm til perm.



I Helheim er en fortsettelse av Haugtussa, der Veslemøy besøker Helheimen, Myrkheimen og Nivlheimen - før hun våkner opp i senga hjemme med mora ved sida si. Her blir vi presentert for Garborgs tankeverden rundt et helvete på jord, der han kritiserer samtida; mammonvelde, maktsyke og selvhevdelse. Boka er dyster og mørk, og egner seg dårlig til Godnatt-historier. Gru og redsler er ikke det jeg helst leser om, men likevel lar jeg meg fascinere av Garborgs diktning, bokstavrim og rytmen i diktene. Her er det mye som ligner på norrøn diktning. Språket er tungt og fremmed for "et barn" av det 21. århundre, men det utforder. Det må nok sies at I Helheim ikke er ei bok det går 13 av på dusinet. For spesielt interesserte, kan man kanskje si.

Siste del av boka heter Kvæde, og dette er ganske enkelt en samling enkeltdikt Garborg gav ut i ulike blad og skrifter gjennom livet. Her finnes dikt om Ivar Aasen og Ole Bull, og den mer kjente "Gud signe Norigs land"

Alt i alt; Garborg er en del av kulturarven og det har vært greit å lese noe mer av ham.

Læring for livet...

Denne uka har vi RLE-forelesninger, og første halvdel av dagen i dag gikk med til utforsking av ipad i kombinasjon med læreplan og læringsmål. Etter hvert er det meningen at vi skal lage nye, egne digitale undervisningsopplegg. Spennende! Og jeg har et par ideer som tar form ;-)
Vi har en uformell tone oss i mellom og finner på forskjellige sprell... Som denne

Om noen skulle bli i tvil; vi satser på læring for livet ;-)

Læring for livet...

Denne uka har vi RLE-forelesninger, og første halvdel av dagen i dag gikk med til utforsking av ipad i kombinasjon med læreplan og læringsmål. Etter hvert er det meningen at vi skal lage nye, egne digitale undervisningsopplegg. Spennende! Og jeg har et par ideer som tar form ;-)
Vi har en uformell tone oss i mellom og finner på forskjellige sprell... Som denne

Om noen skulle bli i tvil; vi satser på læring for livet ;-)

Bøker lest i 2014; #7

Bok #7 i 2014 ble
HAUGTUSSA
av Arne Garborg



I hele fjor hadde jeg planer om å lese Haugtussa. Det ble med tanken da, men jeg tok med meg lesemålet inn i 2014.
Denne diktsamlingen ble utgitt første gang i 1895.

I diktverket Haugtussa er Veslemøy hovedpersonen. Hun er ei synsk gjeterjente som har evnen til å se mørkemaktene. Hun blir kjær i Jon, som svikter henne, og dette får henne nesten til å gi etter for de mørke maktene hun aner finnes rundt henne.
Diktene i Haugtussa varierer mellom vare og vakre skildringer av natur og kjærlighet, og mørkere dikt om onde makter som påvirker menneskene. 

Språket er gammeldags og tungt, men likevel vakkert og poetisk. Å lese disse gamle diktene gjør noe med meg...

Bøker lest i 2014; #6

Den sjette boka i år er ferdiglest;
SISTE LEVEÅRE
av Olav Duun.



Dette var den siste boka i trilogien om Ragnhild og Håkon og de andre på Stavsund, og i denne boka vil jeg si Håkon er hovedpersonen.
Han har fått for seg at han kun har ett år igjen å leve, men han deler ikke de tankene med noen.  I stedet bestemmer han seg for å sørge for at alt er i orden etter ham, og at de etterlatte kan få et godt og trygt liv. Ragnhild er bekymret for mannen og synes han endrer seg, uten at hun forstår hvorfor. Hun synes han setter i gang så mye rart, og det viser seg at det han gjør for å bedre kårene deres virker stikk imot hensikten. Det går rett og slett skikkelig dårlig med spekulasjonene hans, og ingen ser ut til å kunne hjelpe ham ut av uføret. 
Til slutt "rømmer" han vest i havet for å dø alene...
Om det "lykkes" vil jeg ikke røpe.

Siste leveåre er kanskje den svakeste av bøkene i trilogien, men den setter et fint punktum for historien om folket på Stavsund.

Pirkete og vanskelig og innenfor boksen...

I dag fikk jeg meg en smekk. Trodde ikke den var så mye å bry seg om med det samme, men nå viser det seg at jeg har vanskelig for å la den fare. Og da må det bli litt skriving da.

Akkurat nå er jeg midt oppe i første samling i kunst og håndverk, leiremodul. 2 og en halv hektisk dag der man skal komme inn i jobbinga med materialet, delta i forelesninger og få informasjon om arbeidskrav, eksamensoppgaver og skriftlige oppgaver som skal gjøres framover. Etter to dager med pedagogikk først i uka, der barn og unges mediabruk, samarbeid hjem/skole og kjønnsroller og kjønnsidentitet stod på timeplanen, var hodet rimelig fullt allerede da vi møtte til forelesning i dag. Etter forelesninga fikk vi utdelt de før nevnte oppgavene, med mulighet til å se gjennom dem for å kunne stille nødvendige spørsmål i en sesjon etterpå. So far, so good.

De praktiske oppgavene var veldig greie, etter litt presisering av hva som var forventet i hvert arbeidskrav. Så over til tekstoppgavene. Dessverre studerer jeg norsk i tillegg. I norsk har vi brukt en del tid på forskjellige sjangre og måter å skrive på, og hva som er forventet når. Trodde jeg hadde begrepene under kontroll. Helt til jeg ikke forstår miksen mellom fagtekst, selvbiografisk sakprosa og dikt... men jeg finner ut at det egentlig er snakk om en tekst i valgfri sjanger. Den skal handle om det vi lager i den ene praktiske oppgaven. Okei.

Så spør jeg litt om B-delen på tekstoppgaven, der det henvises til at vi med bakgrunn i det vi har skrevet skal problematisere, avslutningsvis, meninger som blir tatt opp i en artikkel det henvises til. Jeg lurer på om "det vi har skrevet" er A-delen, og får bekreftet det. OK. Greit. Til de begynner å snakke om at A-delen skal belyse framgangsmåte, hva vi har tenkt, refleksjoner, vurderinger opp og i mente. Eh... Skulle jeg skrive det i den frie teksten, i det diktet jeg evt. hadde tenkt å skrive? Var det ikke fri sjanger på A-delen likevel?

Da brøt "helvete" løs! Det var typisk  norsk skole å bare være opptatt av korrekte formuleringer og spissfindigheter, mens det gikk elever rundt å trodde de var dumme. Det var et eksempel på facismen i norsk skole!

What?!?! Hvor kom det fra? Jeg ville jo bare få på plass noen begreper, sånn at jeg var sikker på at jeg forstod oppgaven. Kanskje var jeg både pirkete og vanskelig, og det er godt mulig at fokuset mitt var feil - men det var bare det jeg hadde behov for å få svar på. 'Xuse me!

Så kom det flere innspill, fra både lærer og medstudenter, om at vi måtte tenke utenfor boksen, utfordre oss selv og la fantasien få spillerom, og ikke være redd for å gå nye veier.

Da ble gamla sint! Jeg altså. Jeg er da for 17 ikke redd for noe av det der!! Men dét var det noen som dro i tvil. De trodde at det var nettopp det jeg var. Og det er selvfølgelig ikke så greit når man bare er vant med de tradisjonelle fagene i den tradisjonelle skolen, der man bare må sitte ned og gjøre som man får beskjed om uten å bruke fantasien...

Sa jeg at jeg ble litt sint? Jeg er normalt et ganske sindig og avbalansert menneske, men da kjente jeg det kokte rimelig heftig på innsida. Jeg er da ikke redd for å bruke fantasien min! Jeg synes de praktiske oppgavene vi har fått er kjempespennende og utfordrende å skulle jobbe med. Jeg vet de vil kreve litt tankevirksomhet fra min side før jeg lander på hva jeg skal gjøre, men det er sånn jeg er skrudd sammen. Og mens jeg venter på at lyset, det store, klare lyset, skal tennes over hodet mitt, så har jeg da vitterlig tenkt å teste ut ting og prøve meg fram, feile og helt sikkert lykkes også. Kreativt arbeid er en prosess for meg, og jeg elsker faktisk å holde på i sånne prosesser. Akkurat det er det nok bare de som kjenner meg som vet. Det er vel ikke så nøye at flere vet det heller, men jeg ble provosert over å bli vurdert av noen som overhode ikke kjenner meg.

Jeg var garantert pirkete da jeg spurte som jeg spurte om tekstoppgavene, men jeg forbeholder meg retten til å være pirkete på sånt som faktisk betyr noe for meg. Jeg er avhengig av å få ryddet opp i begreper og forventninger i teorien før jeg kan sette meg ned å jobbe kreativt. Tror ikke jeg er alene om å ha det sånn heller. Hvorfor jeg må ha det sånn, er kanskje ikke interessant for flere enn meg, men samtidig føler jeg at jeg burde si fra om dette til de andre medstudentene. Ikke for at de skal forstå meg, men for at de skal kunne forstå elevene de jobber med. Jeg har hatt et stressende yrke der jeg var nødt til å planlegge ting for å kunne ha oversikt. Etter at jeg ble syk og utbrent, ble jeg nødt til å holde fast ved ting som god planlegging. Jeg kunne ikke ha studert sånn som jeg gjør etter innfallsmetoden. Jeg er nødt til å ha struktur på ting, for ikke å bli stresset. Det er viktig for meg å ha ting på plass.

Jeg tror mange elever i den norske skolen også har det sånn. De føler på stress og kaos i hverdagen, de må ha hjelp til å strukturere og få mening i ting. Skal vi da bare gi dem frie oppgaver der de får sanse seg fram til hva de skal ta seg til eller hva læreren mener? Mange elever har behov for veiledning og rettledning - ikke at læreren skal fortelle alt de skal gjøre til en hver tid - men de har behov for å få avklart vanskelig ting, de har behov for tydelige voksenpersoner, de har behov for forutsigbarhet og trygghet. En elev som ikke vet hva han eller hun skal gjøre, kan lett bli usikker, og jeg har erfart at om man er utrygg og usikker kan man ikke hente ut det lille ekstra som faktisk kreves for å kunne sette seg ned og være kreativ.

Jeg håper det legges merke til at jeg skriver "mange", "en" og ikke alle. Det er ikke alle som har det sånn. Noen vil gjerne være litt svevende og finne sine egne arbeidsmåter, og de får det faktisk fint til, men noen av de elevene som kanskje sliter mest i skolen, behøver noen støttende stilaser som kan gi mening til ting de ikke forstår. Når de forstår og er trygge, kan de bevege seg utenfor boksen også. Det var disse elevene som fikk meg til å søke på lærerutdanninga. Jeg vet forresten at jeg slett ikke kan "redde" alle sammen. Jeg vil bli lærer for den ene eleven som opplever at jeg faktisk har sett henne.  Og derfor synes jeg det er både vondt og urettferdig at jeg blir beskyldt for å være redd for å tenke nytt, redd for å la elevene finne nye sider ved seg selv gjennom kunst og håndverk.

Det er nettopp for de elevene som ikke finner seg helt til rette, som sliter og som ikke tror de duger til noe jeg ønsker å være lærer. Jeg drømmer om å få være med på å veilede elevene mine til å finne ut hva de er aller best på, hvor de har størst potensiale og hvordan de kan få realisert seg selv. Jeg har ikke tenkt å bli en lærer som bare tenker innenfor boksen. Og noen av elevene mine kommer til å være superflinke i kreativt arbeid, andre kommer til å bli glade i litteratur og språk, og de som er god i matte skal jeg oppmuntre til å jobbe sammen med mattelæreren... ;-)

Egentlig føler jeg at jeg burde stille meg opp foran medstudentene mine og si akkurat det jeg har skrevet her, men jeg vet ikke om jeg klarer. Det er litt for sårt og litt for vondt akkurat nå, faktisk. Men jeg har i hvert fall fått lettet på trykket her. Så få vi se om den pirkete og kranglete lærerstudenten klarer å bevise at hun faktisk har et stort hjerte for alle dem som ikke passer inn i boksen...

Bøker lest i 2014; #5

Da er femte bok i år lest;
RAGNHILD
av Olav Duun.

I denne boka får vi vite hvordan livet har vært for Håkon på Stavsund, etter at Ragnhild havnet på Tukthuset for drapet på Didrik.
Det har gått to år siden Ragnhild var ferdig med straffen, men hun har ennå ikke kommet tilbake til Håkon og sønnen Hallvard. Svigermor Tale tar på seg å reise til Ragnhild for å få henne hjem. Det blir det siste hun gjør.

Mange sier at Ragnhild er svakere enn Medmenneske og at den mangler noe av det drivet som finnes i konfliktene rundt Didrik. Jeg er ikke enig. Jeg synes Ragnhild har større inderlighet og kjærlighet, og jeg "forstår" denne boka bedre enn Medmenneske. Det lønner seg absolutt å fortsette lesingen etter Medmenneske.

ANBEFALES

Hybelhelg...

I helga har jeg fristet hybeltilværelsen på Nesna. Siden jeg hadde pedagogikk på fredag, og det er på 'n igjen på mandag, bestemte jeg meg for å være igjen her i helga. Jeg kunne ha reist hjem på fredag, men med det været som var meldt, tok jeg ikke sjansen. Kanskje gikk Hurtigruten forbi Rørvik og rett til Trondheim. Dessuten måtte jeg ha reist tilbake nå i kveld, og det blir som oftest litt dårlig med søvn de nettene jeg reiser. Nå har jeg slappet av på hybelen i helga i stedet, og kan møte frisk og uthvilt på skolen i mårra formiddag.

Jeg har hatt godt selskap og har slett ikke lidd noen nød. To av dem som går kunst & håndverk årsstudium(jeg tar to av de samme modulene) er fra samme sted som meg, og vi har lagd mat sammen flere ganger i løpet av helga, og i går var vi både på fjelltur og kafé.

Det var riktig godt å komme seg ut litt og få både litt sol og ikke minst dagslys. Når jeg har forelsninger, er det mørkt når jeg går på skolen og mørkt når jeg er ferdig, så denne helga har jeg passet på å komme meg ut mens det var lyst. Det har vært temmelig vindfullt de siste dagene, i tillegg til temperaturer ned mot minus 10, så den effektive temperaturen har vært betydelig lavere. Men, men - det er jo bare å kle på seg. Og når man kommer inn får man alltids varmen i seg.

Bildet under er tatt nede ved sjøen her på Nesna, med øya Tomma rett fram. Toppen med snø på, til høyre, heter Tomskjevelen, og sola speiler seg sannelig fin i snøen der! Det går mot varmere og lysere tider!!



Bøker lest i 2014; #4

Den fjerde boka i år ble
MEDMENNESKE
av Olav Duun.



Etter å ha lest flere norske klassikere i siste halvdel av 2013, hadde jeg lyst til  å lese Olav Duun også. Duun vokste opp på Jøa, som ikke ligger langt fra mitt hjemsted, og det er en av grunnene til at jeg hadde lyst til å lese noe av han. Duun skriver på nynorsk, med sterke innslag av namdalsdialekten, noe jeg personlig synes er spennende. Et lett språk kan jeg vel likevel ikke si at han har.

Medmenneske er første bok i triologien om Ragnhild, og ble utgitt i 1929. Dette er nok Duuns mest kjente og mest leste bok. Historien om Ragnhild som drepte svigerfaren Didrik har jeg kjent til lenge, men jeg har aldri tidligere lest bøkene. Selv om jeg kjente til hvordan det hele ville ende, var det ikke negativt for leseopplevelsen.

Duun bygger opp historien rundt Ragnhild og Didrik, rundt kampen mellom det gode og det onde. Didrik er i konflikt med de fleste, og Ragnhild på sin side ser det beste i alle.

Historien bygges opp av konflikter og problemer, og til slutt erkjenner Ragnhild at det nok ikke bor noe godt i Didrik. Han står i veien for andres lykke, spesielt Håkon, yngste sønnen til Didrik og Ragnhilds ektemann. For å berge mannen og gjøre framtida hans lysere ender hun opp med å drepe Didrik. 
Det er bare det at "ein drep ikkje det vonde med øks". 

Det hun har gjort ødelegger forholdet til Håkon, han vil visst ikke berges fra faren..., og slett ikke leve sammen med en morder. Ragnhild erkjenner drapet på Didrik for lensmannen, og hun havner på tukthuset.
En tragisk utgang for alle involverte.


...men det finnes en fortsettelsen på historien;
Ragnhild og Siste leveåre
De er de neste på leselista mi.

Bøker lest i 2014; 3

Bok #3 i 2014 er lest ferdig;

Stenhimlen
av Karin Brunck Holmqvist


Boka ble gitt ut første gang i 1999, hos et lite forlag på Österlen.
Den utgivelsen jeg har, ble utgitt på Kabusa Forlag først i 2010, og som pocket i 2011. 
Så langt jeg kan finne ut, er den ikke gitt ut på norsk - ennå.
Den har 217 sider, og er min 1. bok på svensk i år.

Fra bokas bakside:
"Hemmadottern Erna är 34 år och okysst. Hon är klipsk, kontnärligt begåvad och har ett hjärta av guld. Hennes stränga pappa underlättar inte direkt livet för Erna och hennes mamma, men när de små kustsamhällena på Österlen invaderas av konstnärer och andra sommarboende njuter Erna.
På auktionen efter framlidne rektor Egon Påhlsson ropar Erna in en årsbok från hembygdsföreningen, och träffar Börje som flyttat till Österlen från Stockholm för att arbeta som keramiker. Trots sin stränga far och ängsliga mor tar Erna mod till sig och ger sig in i sitt livs största äventyr."


Det var egentlig en ren tilfeldighet at jeg kommer over denne boka sist sommer. Jeg var på utkikk etter Sirila gentlemen sökes for den var den eneste boka jeg manglet av Brunck Holmqvist. Trodde jeg.
Mens jeg tittet i hyllene i den svenske bokhandelen oppdaget jeg flere bøker av samme forfatter som jeg aldri hadde sett i Norge. Når det i tillegg var "kjøp 4, betal for 2", ble det ikke vanskelig å plukke med seg noen flere bøker enn den ene jeg hadde gått inn for å kjøpe.(Er det ikke alltid sånn?)
For den som liker Karin Brunck Holmqvists måte å skrive på- så vil ikke Stenhimlen skuffe.
Den har til og med noe mer enn flere av de andre bøkene.Det finnes en større dybde, et større alvor, fint balansert med den humoren og skildringene vi kjenner så godt fra før.
Karins fortellerevne, måten hun skildrer og beskriver mennesker og omgivelser på, er fantastisk. Etter å ha feriert noen ganger i Skåne og på Österlen, kjenner jeg igjen den vakre naturen, og drømmer meg tilbake til deilig, skånsk sommer. Samtidig er personkarakteristikkene fabelaktige, og jeg er glad jeg har lest den på svensk. Det er noe med formuleringer og ordvalg som ikke blir det samme på norsk.

Stenhimlen er et smykke av ei bok, ganske enkelt.

Bøker lest i 2014; #2

Den andre boka jeg leste i 2014 var

Orkideens hemmelighet
av Lucinda Riley

Boka ble første gang utgitt i 2011, og er på 460 sider.
Jeg har lagt den i kategorien nyere, utenlandske bøker, 
og jeg leste den som e-bok.

Beskrivelse:
Som barn tilbrakte Julia Forrester mye tid på det gamle godset Wharton Park, der bestefaren hennes var gartner og dyrket vakre orkideer. Når en tragisk ulykke rammer Julias familie, vender hun tilbake til de vakre omgivelsene rundt Wharton Park. Kit Crawford er arving til godset og er i gang med å pusse opp eiendommen. Funnet av en gammel dagbok blir nøkkelen til en kjærlighetshistorie som i sin tid nesten ødela Wharton Park.

Like før andre verdenskrig bryter ut, bor det unge paret Olivia og Harry Crawford på Wharton Park. Når krigen kommer, må Harry forlate familien for å kjempe for landet sitt. Skjebnesvangre hendelser skal komme til å få konsekvenser også for de neste generasjonene.

 

Dette er en vakker bok!
En slektshistorie som strekker seg over år, med handling fra England og Thailand, der det viser seg at personene er nærmere, 
og annerledes, 
knyttet til hverandre enn det man først tror.
Happy ending, akkurat slik jeg liker det.
I hvert fall innimellom. :-)
En bok som gav meg en god følelse både mens jeg leste og nå når det er et par dager siden jeg leste den ferdig.
Den minnet meg både om barnebokklassikeren "Den hemmelige hagen" og bøker av Jane Austen eller Kate Morton.
I like!
Har lyst til å lese mer Riley

Bøker lest i 2014; #1

Leseåret 2014 er i gang!
Jeg begynte allerede nyttårsnatta, med ei e-bok, og 1. nyttårsdag var jeg i gang med første bok i papirformat.
Det var den jeg ble først ferdig med. ;-)

Årets første bok ble

I MØRKET ER ALLE ULVER GRÅ
av Gunnar Staalesen.

Boka ble utgitt første gang i 1983, og handlinga er lagt til 1981.
Dette er ei Varg Veum-bok, og på vaskeseddelen står det:
"En morder og angiver fra krigens dager, med tilnavnet Rottegiften. Identitet ukjent...

En eksplosjonsartet brann på en malingsfabrikk i 50-årene, med femten omkomne. Men ingen å stille til ansvar.

Den pensjonerte politimannen og gamle motstandsmannen Hjalmar Nymark aner en sammenheng, og kanskje også forbindelseslinjer til et tidligere mord. En dag kommer han i snakk med Varg Veum på stamkafeen sin. Dermed er grunnlaget lagt for et innfløkt kriminaldrama, der Veum må bruke all sin skarpsindighet for å finne frem til løsningen."

Gunnar Staalesen skriver på en fremragende måte, der skildringene er makeløse og formuleringene er fantastiske.
Når plottet og handlingen i tillegg er sånn at du ikke vet hvem den skyldige er før på siste side(sånn helt sikkert i hvert fall), så kan det knapt bli bedre.

En kanonstart på leseåret 2014!
Årets første norske roman(krim)

Årets morsomste...

Jeg vet hvilken dato det er. 9. januar og jeg påstår at jeg har opplevd årets morsomste. Vel, så langt i år, i hvert fall.

I høst fant jeg noe spennende på Pinterest, som jeg har hatt planer om å teste ut. I kveld ble det. Nemlig armstrikking. Det er den kjappeste og kuleste måten å strikke på som jeg har prøvd så langt. Metoden egner seg selvfølgelig ikke til hva som helst, men til et skjerf i tjukt(dobbelt) garn ble det perfekt.

 

Det ble litt prøving og testing med opplegging og strikking i kveld, for eksempel med tanke på hvor stramt man skal dra til tråden, men nå har jeg lært teknikken og det blir garantert flere forsøk.

 



Ser i grunnen for meg et pledd laget på denne måten. Kanskje med flere enn to tråder sammen. Vi får se hva det kan bli til etter hvert.

Og framgangsmåten kan dere se nærmere på her.

Januarvær... ?

Vel... Ikke akkurat.
Det var én stakkars varmegrad da jeg gikk tur med Lucas i dag, flere grader kaldere enn det var for bare et par dager siden. En kuldeperiode står visst for døra, så vi kan vente enda lavere temperaturer de nærmeste dagene. I dag hadde det så vidt lagt seg litt is-snerk på vatnet. Riktig fint var det! 
Det er ikke meldt nedbør framover, så jeg satser på fine turforhold videre, på bare veier. ;-)

 

Tre år...

I dag er det tre år siden jeg begynte å blogge. Tre år siden jeg hadde det egoistiske nyttårs-løftet om å begynne å tenke mer på meg selv, gjøre mer av de tingene jeg liker best og jobbe mindre.
Tre dager senere hadde jeg det berømte møter med veggen. Den veggen jeg trodde var en lettvegg, men som viste seg å være mer solid enn som så.
Tre år siden jeg ble sykemeldt. Tre år siden jeg var i jobb. Det siste halvannet året har riktignok vært travelt nok, men det har vært bra balansert. Travle perioder med rolige dager innimellom. Jeg har fått bruke tid på det jeg liker aller best.

Løftet om å tenke på meg selv, har jeg fikset brukbart. Jeg har vært egoistisk og brukt tid på ting jeg har hatt lyst til - i balanse med alt sånt som man bare må gjøre.

Jeg har brukt tid på studier og familie, friluftsliv og håndarbeid, bøker og husarbeid. Og jeg har det betydelig bedre enn jeg hadde for tre år siden.
I dag for eksempel, har jeg både rukket å vaske klær OG brukt tid på studiene. I tillegg har jeg gjort ferdig et hekleprosjekt OG lest i ei bok bare fordi jeg hadde lyst.
Jeg har ikke stresset med noe av det, og jeg ikke har brukt så lang tid på noe av det. Jeg rekker bare en ting av gangen, og da velger jeg å legge inn noen solskinnsøyeblikk i hverdagen. Bare fordi jeg kan. Fordi jeg har lyst.

Det er virkelig terapi i de små, positive "bagatellene" - som å lese det kapitlet om buddhisme som jeg hadde planlagt, elle lage ferdig en heklet pung :-)

 

Jeg har funnet en fin balanse, stabilitet i livet mitt. Jeg er ikke så opptatt av å tilfredsstille alle andre.

Samtidig har jeg oppdaget noen nye ord, som har fått ny betydning for meg. Raushet er et sånt ord.
Jeg har et litt motsatt ønske for 2014, i forhold til målet for 2011. Jeg ønsker å være raus, overfor dem jeg har rundt meg, og ikke minst overfor dem jeg kanskje bare møter helt flyktig.
Nå har jeg vært temmelig egoistisk i tre år, - jeg har det bra med meg selv her jeg er nå - og da er det på tide å være litt raus og tolerant overfor andre. Om det blir like enkelt som det har vært å tenke på seg selv(har det vært lett?), det gjenstår å se. Men jeg skal forsøke. Også når vårsemesteret starter for fullt, dagene går i ett og jeg ikke rekker over alt jeg ønsker...

Ha et egoistisk, raust år i 2014!!

Lesemål 2013 - hvordan gikk det?

I løpet av 2013 hadde jeg som mål å lese 52 bøker.
De 52 planla jeg å fordele på litt forskjellige sjangre og tidsepoker.

Jeg hadde et ønske om å lese minst 2 norske klassikere. I denne kategorien fikk jeg hjelp av pensumlista i norsk, og jeg endte opp med 5 av det jeg vil kalle klassikere i norsk litteratur. 
De fem var: 
Synnøve Solbakken av Bjørnstjerne Bjørnson 
Hellemyrsfolket av Amalie Skram 
Erasmus Montanus av Ludvig Holberg 
Den fremsynte av Jonas Lie 
Vildanden av Henrik Ibsen 




Her kunne også Segelfoss by av Knut Hamsun vært med, men siden den ikke er like kjent som f.eks. Markens Grøde lar jeg være å ta den med her. 
I tillegg til klassikerne ønsket jeg å lese minst 8 nyere norske bøker - dvs. utgitt etter 2010.
Det målet ble innfridd med følgende bøker:
Bli hvis du kan. Reis hvis du må og Alle vil hjem. Ingen vil tilbake. av Helga Flatland
Kammerpiken av Cecilie Enger
Du skal elske lyset av Margaret Skjelbred
Sukkerdøden av Unni Lindell 
Nådens omkrets av Jørgen Brekke, 
Honningtunger av Helene Uri
Nattmannen av Jørn Lier Horst




Jeg fikk også lest andre - litt eldre - norske bøker i løpet av året.
Det ble fire bøker:
Tatt av kvinnen og Naiv. Super.
av Erlend Loe
Segelfoss by av Knut Hamsun 
og 
Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske beretningen som har hjemsøkt vårt land
av Dag Solstad





Jeg hadde ingen egen kategori for norske bøker, som ikke falt inn under nyere eller klassikere. Behovet er der, så det blir en ny kategori under lesemålene for 2014.
Jeg ville lese 9 bøker på nynorsk, og det ble faktisk 10. Et par av dem er delvis skrevet på nynorsk, delvis på bokmål.
Skammarteiknet
Slangens gåve 
og 
Skammarkrigen 
av Lene Kaaberbøl
Bli hvis du kan. Reis hvis du må 
og 
Alle vil hjem. Ingen vil tilbake. 
av Helga Flatland
Bikubesong av Frode Grytten
Fuglane av Tarjei Vesaas
Naustet av Jon Fosse
Vaffelhjarte av Maria Parr
og
Njålssoga




En del av de nynorske bøkene er nevnt under andre kategorier. Jeg har derfor endret på målene for 2014.



 Videre hadde jeg ønske om å lese minst 1 utenlandsk klassiker
Det ble mursteinen 
Anna Karenina av Lev Tolstoj.



Siden jeg muligens ender opp som norsklærer på mellom- og ungdomstrinnet, hadde jeg et ønske om å lese minst 2 barnebokklassikere. Den første ble 
Anne fra Bjørkely 
av Lucy Maud Montgomery, 
- en favoritt fra barndommen. 


Den neste jeg fører opp her er 
Kjempene faller(Pelle og Proffen 1) 
av Ingvar Ambjørnsen.

Noen vil kanskje synes at det er å dra kategorien langt, men jeg mener vel at Pelle og Proffen-bøkene må sies å ha blitt klassikere i norsk ungdomslitteratur.


Jeg hadde også et ønske om å lese noen nyere barnebøker, ikke bare klassikerne. 
Jeg satte meg et beskjedent mål på 2 bøker - som jeg nådde. De to var:
Vaffelhjarte av Maria Parr 
Doktor Proktors prompepulver av Jo Nesbø



Jeg hadde også et ønske om å lese minst 3 svenske bøker - på svensk. Her må jeg nok si at norskpensumet ødela litt for meg. Fokuset har vært på norsk litteratur i år, selv om jeg har bokhylla "full" av svenske bøker. Uansett ble det to på svensk; 
Predikanten og Olycksfågeln av Camilla Läckberg

I tillegg leste jeg to svenske bøker på norsk;   
La den rette komme inn av John Ajvide Lindqvist 
og Tyskerungen av Camilla Läckberg.




I tillegg til svenske bøker hadde jeg lyst til å lese minst 3 nyere utenlandske bøker, og 1 av dem på engelsk.

Jeg leste:
Krystallslottet av Jeanette Walls
En svunnen tid av Kate Morton
Morgen i Jenin av Susan Abulhawa
The Casual Vacancy av J. K. Rowling





 Jeg fikk øynene opp for e-bøker i 2012, og jeg satt meg et opprinnelig mål om å lese minst 4 e-bøker. Det målet ble nådd i juni. Jeg utvidet til 6, og nådde det målet i juli. Da bestemte jeg meg for å forsøke å få lest minst 12 e-bøker før årsskiftet. 
De 12 ble:
Sofies verden av Jostein Gaarder
Yatzy av Harald Rosenløw Eeg 
Nattsøsteren og Sukkerdøden av Unni Lindell
Kjempene faller(Pelle og Proffen 1) av Ingvar Ambjørnsen 
Morgen i Jenin av Susan Abulhawa
Liket i biblioteket av Agatha Christie
Nådens omkrets av Jørgen Brekk
Hestekrefter av Lars Mytting 
Menn som hater kvinner av Stieg Larsson
Honningtunger av Helene Uri
og
Nattmannen av Jørn Lier Horst 




Innenfor kategorien e-bøker, finnes en del bøker som også er nevnt under de andre kategoriene. Jeg har derfor endret litt på denne kategorien for 2014. Nå kommer e-bøkene som en del av de andre lesemålene; minst 8 bøker av alle jeg leser i 2014 skal være e-bøker.


I tillegg satte jeg opp mål om å lese minst to novellesamlinger.
I 2013 ble det:
Bikubesong av Frode Grytten
og 
Feber av Levi Henriksen




Det ble også noen serieromaner i løpet av året. Nærmere bestemt 12(mål på 10):
Storgårdsfolk 54 - Mellom plikt og lyst
Storgårdsfolk 55 - Til døden skiller eder ad
Storgårdsfolk 56 - Forsmådd
og
Storgårdsfolk 57 - Løpske hjerter 
av Eva J. Stensrud
og 
Sønnavind 59 - Med sorg i hjertet
Sønnavind 60 - Familiefeide
Sønnavind 61 - Minnenes makt
Sønnavind 62 - Gryende tvil
Sønnavind 63 - Avvist
Sønnavind 64 - Ubuden gjest
Sønnavind 65 - Mot lysere tider
og
Sønnavind 66 - Krisen 
av Frid Ingulstad




I tillegg satte jeg meg opp mål om lese
minst 2 historiske dokumentarer
Det ble bare en:
Viknasaken av Thoralf Johnsen




Jeg ønsket også å lese minst ei diktsamling i løpet av året, nærmere bestemt 
Haugtussa av Arne Garborg. 
Det ble med planene, 
bortsett fra ett dikt som jeg brukte i en eksamensoppgave i kunst & håndverk.
Jeg holder fast på målet om å få lest Haugtussa også i 2014.

Den siste boka jeg leste i 2013,
klarer jeg ikke helt å plassere i noen av kategoriene jeg laget meg i fjor.
Den franske detektiven Maigret passer ikke inn i noen av dem.


Derfor blir det en ny kategori i 2014; krim.


Totalt leste jeg 58 bøker i løpet av året.
Eller for å være helt nøyaktig; 61.
Hellemyrsfolket er jo faktisk 4 bøker, ikke bare en...

Bøker lest i 2013; #58

Så ble det 58 leste bøker i 2013.
Den siste ble et kjært gjensyn med en helt fra ungdommen.
I sommer ryddet jeg i gamle papirer og esker som har stått urørt gjennom et par flyttinger, og da fant jeg igjen bøker jeg ikke har lest på mange år.
Deriblant ungdomshelten
MAIGRET.

Nå har jeg lest første bok i serien
(jeg har - vet rekkefølgen kan være litt forskjellig):
Maigret får prøve seg

Fra bokas bakside:
I "Maigret får prøve seg" møter vi Maigret som ung og uerfaren politimann. Han kommer opp i en meget delikat sak, et mord i et eksklusivt sosietetsmiljø. Men det viser seg å være en overraskende forbindelse mellom hovedpersonene og Paris' underverden, som Maigret får et farlig basketak med.

Handlinga foregår i Paris i 1913, og vi møter en ung mann med respekt for autoritetene, politistasjoner med vedfyring og hestedrosjer i gatene. 
Og det var minst like bra å lese Maigret nå som sist jeg gjorde det!

Da jeg kjøpte boka i 1987 betalte jeg 27,50 for den. Nå har jeg kjøpt 25 bøker til i serien av en medstudent, for 100 kr. Inflasjonen har ikke vært så ille. ;-)
Jeg gleder meg i hvert fall til å lese mer Maigret i 2014.
Resten av lesemålene mine kan du lese om her.

Deilig er jorden...

Ikke sikkert alle er enige med meg, men vi har i hvert fall hatt ei deilig jul her i huset.

Det er ingen selvfølge. At jula er god. Jeg er veldig klar over det. Har mennesker jeg er glad i som feiret ei helt annerledes jul i år, men som forholdene tatt i betraktning har hatt ei fin jul likevel.
Jeg vet at jula slett ikke er deilig for alle. Og rundt om på jorda vår finnes det mange av dem som gjerne skulle ha levd andre liv.

Og nettopp derfor synes jeg det er riktig å stoppe opp og faktisk konstatere at jeg har det bra. Vi har hatt ei fin jul, og det er jeg takknemlig for. Det er jo ingen selvfølge.
Jeg synes det er viktig å sette pris på at jeg har det godt. Det er ingen selvfølge.

Ikke alle juler og årsskifter har vært like bra for min del heller. For tre år siden møtte jeg veggen på denne tida av året. Jeg satt i en stol og gråt. Klarte ikke annet.
Det er ingen selvfølge å ha det så bra som vi har det nå.

Plutselig kan ting endre seg - det er som å knipse i fingrene - derfor vet jeg å sette pris på øyeblikkene. De gode stundene. Derfor setter jeg pris på de jeg har rundt meg. Derfor sier jeg høyt at jeg er gift med verdens beste mann. Jeg har de flotteste ungene. De beste foreldrene. Og svigerforeldrene. Jeg har søsken jeg kan prate med, søsken å være enig med, søsken å beundre. Jeg har gode venner, som bryr seg, som jeg kan le sammen med.

Livet er godt! Og det er ingen selvfølge. Det er derfor jeg setter sånn pris på det...

Med ønsker om fortsatt fine og deilige dager! Tell dem... ♥

Les mer i arkivet » April 2014 » Mars 2014 » Februar 2014
SigridfraEnget

SigridfraEnget

43, Nærøy

Sosial mamma til tre, 43 år og har hatt samme ektemann i 23 år. Etter et ublidt møte med veggen i januar 2011 er jeg endelig i gang med resten av livet... August 2012 ble starten på studentliv og lærerstudier ved Høgskolen på Nesna, der jeg konsentrerer meg om Norsk, Kunst&Håndverk og Religion, livssyn og etikk. Ved siden av studiene prøver jeg å få tid til blogging og andre hobbyer, som foto og lesing. Bildene jeg bruker på bloggen har jeg stort sett tatt selv; og de er mine. Spør om det er noen du har lyst til å låne...

free counters

bloglovin

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits