På tur hjem...

... med Hurtigruten Finnmarken. Fint å reise i nydelig høstvær, og inne på båten merker man ikke at vinden er litt sur. :-)

Bøker lest i 2014; #48

Bok #48 i år ble
EN MAN SOM HETER OVE
av Fredrik Backman

Og nei, jeg har ikke skrevet tittelen feil - jeg leste nemlig boka på svensk.

Dette var ei bok jeg hadde hatt stående i bokhylla ei stund på vent, og jeg forventet meg ei humoristisk bok.
Det fikk jeg også. Pluss mye, mye mer.

Irriterende Ove, som gjør alt han kan for å gjøre livet surt for både seg selv og andre, som har hatt en vanskelig oppvekst og som har mistet den han var aller mest glad i. Ove, som ikke helt vet hvordan man forholder seg til andre mennesker, men som i grunnen har mye å gi. Det sitter bare litt langt inne.

Dette var ei hjertevarm bok, som både fikk meg til å le, bli lettere irritert og til å gråte en skvett attpå.
En av de beste i år - faktisk kanskje den aller beste.
Så langt.

ANBEFALES på det varmeste.

Tåke...

Vil egentlig bare si God natt, med et morgenbilde... :-)

 

I morges tok jeg kameraet med meg i bilen da jeg kjørte Dattera på skolebussen. Tåka lå tjukk her hos oss, men det ante meg at det kunne være annerledes ikke langt unna. Duggdråpene lå som et teppe over alt og tåka forsøkte å holde stand mot morgensola.

Vakkert og magisk... og en fin start på dagen.



Tankevirksomhet

For tida kjennes det av og til som om jeg lever i min egen lille boble. Etter at studieåret starta i slutten av august, har tida mi stort sett gått med til lesing og spekulering av ulike slag. Jeg har blant annet tenkt mye på den bacheloroppgaven i pedagogikk og elevkunnskap som jeg skal skrive i løpet av året. Innleveringsfristen er ikke før midt i mai 2015, men jeg har virkelig ikke tenkt å utsette all jobbinga til siste liten. Etter en særdeles travel vår trenger jeg å fordele arbeidsmengden bedre i året som kommer. 

Siden jeg fikk en idé om hva jeg kunne skrive om i bachelor'n allerede før påske, har tankene kvernet rundt den, men jeg klarer liksom ikke helt å lande. Ett av fagene mine er kunst og håndverk, og det var mange årsaker til at jeg valgte det. Ved siden av at jeg liker å holde på med sånt selv, ser jeg viktigheten av at barn og unge får utfolde seg kreativt og praktisk. Det legge stor vekt på teori i skolen i dag, og jeg tror det blir både ensidig og feil i mange tilfeller. Jeg tror mange barn og unge har behov for å utvikle og bruke de praktiske evnene de har, og at de vil føle større mestring på disse områdene enn de kanskje opplever i teoretiske fag. Det er da slett ikke alle som er teoretikere, men som blomstrer når de får gjøre noe praktisk.



Dette er noe jeg har lyst til å finne ut mer om og fokusere på i bacheloroppgaven min. Det er bare det at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal vinkle det. Jeg må finne noen smarte spørsmål jeg skal søke å finne svar på mens jeg jobber med oppgaven, gjennom praksis og observasjon i skolen. Jeg må nok intervjue en del barn og finne ut hvordan de liker faget, om de får utfolde seg og om de synes de lærer noe av det - men... Nøyaktig hva skal jeg spørre om? Temaet kan være "Bruk av kunst og håndverk som ressurs i andre fag" eller "Finnes det forskjellige måter å lære på"(praktisk kontra teoretisk), men jeg klarer liksom ikke å lande på noe konkret.

Jeg har skaffet meg veileder allerede, og vet hvilken skole jeg skal ha praksis på. På mandag skal jeg dit, så kanskje kan veilederen hjelpe meg med problemstilling og tema. Det er bare jeg som vil ha noe konkret å ta med meg til det møtet... Har forresten mulighet til å være med på et tverrfaglig prosjekt i praksisen, som skal resultere i ei teaterforestilling. Dette synes jeg høres veldig interessant og spennende ut, og vet at et slikt prosjekt ikke bare innebærer mye kunst og håndverk, men at det også viser andre måter å lære på. Vet bare ikke hvilket tema jeg kan knytte opp mot et sånt prosjekt...

Tankene surrer, og jeg blir egentlig stadig mer forvirret, jo mer jeg tenker på det. Om noen har noen synspunkter eller tanker rundt praktiske fag i skolen eller hvordan ungene kan lære av sånne fag, så blir jeg takknemlig for noen kommentarer.

Byggeprosjekt

Ja, her i huset er det byggeprosjekt på gang. Ikke så stort, men dog. Blir visst mye pirk og detaljer som skal på plass.

Har tegnet og spekulert litt på papiret, men i dag begynte jeg å finne materialer og har så vidt begynt på reisverket.

Ikke store saken altså...
Et av arbeidskravene i kunst og håndverk i høst(arkitektur) er å tegne og bygge en modell av et langhus, slik de bygde dem i vikingtiden.
Morsom oppgave, selv om målestokk 1:50 gir litt pirkarbeid. :-)

Søtnos...

Denne fine kompisen traff vi på fjelltur for ei uke siden. Han var bare et par cm, men grønn og fin det var han i hvert fall. Godt gjort at han satt stille til jeg hadde knipsa bilde av han. ;-)

Bøker lest i 2014; #47

Bok #47 i 2014:
SØSTRENE BOLEYN
av Philippa Gregory

Fjorten år gammel blir Mary Boleyn elskerinnen til Henrik den 8. - en kvinnebedårer og tyrann som regjerte England med jernhånd på 1500-tallet. Hun blir nærmest beordret ned i kongens seng av sin maktsyke familie.
Bak hoffets pomp og prakt skjuler det seg et intenst intrigemakeri hvor Henriks favoritter får adelstitler og rikdom, mens en dødsdom venter den som faller i unåde.
Blendet av kongens sjarm og makt elsker unge, naive Mary ham av hele sitt hjerte. Men kongens interesse kjølner. Hun blir tvunget til å la søsteren Anne ta sin plass. I denne uutholdelige situasjonen forstår Mary at hun må kjempe mot sin familie og kongen, og ta skjebnen i egne hender.


Jeg elsker historiske romaner! 
Og denne behandler de historiske fakta på en sånn måte at det som må være oppdiktet og oppspinn, gir inntrykk av å kunne være sant. Jeg har sett filmer om Tudor-perioden, og denne boka står ikke noe tilbake når det gjelder historien. Og selv om man selvfølgelig vet hvordan det hele ender, så virker ikke det som noen spoiler. Det hele bygges opp mot klimakset alle vet må komme, på en sånn måte at man bare MÅ lese seg ferdig - selv om boka er en murstein...

ANBEFALES!

Bøker lest i 2014; #46

Bok #46 i 2014
er skrevet av en norsk forfatter:

SKYSKRAPERSOMMER
av Tove Nilsen.

Det er sommer på Bøler og skoleferie og i begynnelsen er det som om alt står stille. Men Tove er 13 år og når hun ikke er sammen med Siri eller går tur med hunden til fru Hoff, leser hun bøker hvor mye skjer. Dessuten er Goggen hjemme og dukker opp mye oftere enn før, og så drar Tove og mor til Trondheim, og når far får ferie, reiser hele familien bort. Det blir en mer begivenhetsrik sommer enn Tove har forestilt seg, og når den er over, er mye blitt annerledes.

Jeg leste Skyskraperengler tidligere i år, og syntes Skyskrapersommer passet godt som sommerlektyre.
Tove Nilsen skriver godt om en for meg ukjent epoke av norsk historie - jeg er bittelitt for ung. ;-) Likevel var det å vokse på 60-tallet ikke så veldig ulikt slik det var å vokse opp et tiår eller to senere. 
De store endringene har vel skjedd de siste årene... 
Eller er det bare sånn vi tror og mener at det er, alle sammen? Kanskje vi synes at vår egen barndom og det vi opplevde da er unik og spesiell uansett når det måtte ha vært?

Uansett da - så synes jeg Skyskrapersommer viderefører og videreutvikler personene fra Skyskraperengler på en sånn måte at jeg nå gleder meg til å ta fatt på en annen bok av Nilsen, nemlig G for Georg.

ANBEFALES.

Bøker lest i 2014; #45

Bok #45 dette året,
ble ei bok jeg hadde ønsket å lese fra den kom ut:
DET VI KAN STÅ FOR
av Geir Lippestad.

Ønsket om å lese nettopp denne boka, henger sammen med det inntrykket denne mannen gjorde på meg i forbindelse med 22. juli-rettssaken, og ikke minst forut for den. Hvordan kunne han ta på seg den oppgaven han tok på seg? Det var nok mange som spekulerte på det...

FORLAGET SIER: Ikke mange hadde hørt om Geir Lippestad før han 23. juli 2011 påtok seg å være forsvarer for norgeshistoriens verste massemorder. Innledningsvis ble den ukjente advokaten møtt med mistenksomhet - ja, hat og raseri. Hva slags menneske var det som tilsynelatende uten betenkeligheter kunne si ja til et slikt oppdrag? Selv advokatkolleger rynket brynene. Hvilken kompetanse hadde han nå egentlig?


I denne boken reflekterer Geir Lippestad over verdiene som har styrt forsvarergjerningen og hans øvrige livsvalg. I bunnen ligger en urokkelig tro på menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet. Disse prinsippene er ufravikelige; rettsstaten må omfatte alle, uten unntak - selv de som vil den til livs.

Lippestad forteller åpent om hvordan hans menneskesyn ble formet gjennom skjellsettende opplevelser i ungdommen, og senere gjennom omsorgen for åtte barn, hvorav to er funksjonshemmet - det ene i perioder livstruende. 


Geir Lippestad er et spesielt menneske, et av de sjeldne, som står fram og gir verdier og menneskeverd ny mening. I denne boka får han også leseren til å vurdere noen holdninger og tanker...

Vel verdt å lese!!

Fikse og ordne

Har tenkt på å ordne meg en ordentlig arbeidsplass ei god stund, og nå er jeg omsider(nesten) i mål.
Har tatt i bruk plassen under trappa fra gangen og opp i stua.

Tidligere i sommer kasta jeg ut kjøkkenbordet, fordi vi sjelden og aldri bruker det når vi spiser. Spisestua er jo en meter unna. På kjøkkenet lagde jeg sofa krok, og den blir flittig brukt.
Kjøkkenbordet er nå tatt i bruk som arbeidsbord, sammen med et par deler av et gammelt pc-bord, som er malt hvitt.

Grunnen til at jeg ikke sier meg helt ferdig, er trappa. Det er åpne trappetrinn, og alle som har hatt det, vet at det havner utrolig mye støv under sånne trapper(jeg støvsuger eller vasker ikke hver dag da...).
Uansett - jeg vil tette trappa, og tror jeg har funnet løsningen. Jeg (eller Mannen min) skal sette inn pleksiglass i opptrinnene, så blir trappa tett, uten at jeg mister lyset.

Var i Namsos på Biltema for å kjøpe pleksiglass på tirsdag, men da var de fri og venter inn mer. Det hadde ikke jeg tid til å vente på nå - studiestart på mandag, så jeg reiser til Nesna. Derfor prydes trappa av et par fag gardiner, satt fast med noe så avansert som tegnestift. Men når vi bare får tak i pleksiglass, DA blir der helt ferdig. :-)

Fornøyd uansett, jeg!

Under her ser dere hvordan sofakroken på kjøkkenet ble også...

Ekstra tid...

Denne uka har vært litt rar. Den uka jeg trodde skulle bli den siste ferieuka i år. Den begynte litt rart denne uka. 

På mandag hadde jeg en trimtur, som jeg har hatt ca. annenhver dag i sommer. Jeg har vært ganske aktiv fysisk i ferien, og synes formen har vært stigende. Det er godt å røre litt på seg og oppdage at man klarer mer. Sånt gir egentlig overskudd. Bortsett fra at jeg de siste ukene har hatt en del vondt i beina, både før og etter treningsøktene/gåturene. På mandag var det ekstra ille etter at jeg kom hjem, og det slo meg at dette hadde blitt verre og verre utover sommeren, og at jeg faktisk hadde vært nødt til å ta smertestillende for å overhode klare å opprettholde trimmen. Og DET var kanskje ikke helt bra...

I tillegg hadde ikke energien akkurat kommet tilbake i fullt monn - etter to måneder ferie. I år har jeg da virkelig slappet av og tatt livet med ro i ferien. Jeg hadde "tusen" planer da jeg var ferdig med siste eksamen, men oppdaget fort at jeg ble nødt til å slakke av på kravene. Jeg hadde rett og slett ikke energi og ork til noen ting. Derfor har jeg brukt tid på å sitte i sola med ei bok eller et håndarbeid. Pluss disse turene i frisk luft da, som jeg trodde ville hjelpe på energien. Plutselig har ferien gått, og jeg er fremdeles like sliten som jeg var i vår. Selv om jeg er sprekere rent fysisk. Bortsett fra beina da.

Da jeg begynte å tenke over alt dette, måtte jeg erkjenne at det nok ikke er helt normalt. Man skal vel klare å lade batteriene i løpet av 8 uker?  Og hvorfor så vondt? Det er ikke vanlig treningsverk, som man kan forvente når man plutselig begynner å røre på seg. Og jeg har tross alt gått hele sommeren og økt varighet og intensitet gradvis, så det har ikke vært snakk om brå endringer. Bestemte meg for å bestille meg en time hos legen min. Det er tross alt bedre å ta en sjekk for mye enn å la tida bare gå. Etter å ha bestilt time, var jeg inne på nettet og sjekket litt også - og fikk en viss mistanke om hva dette kunne være. Ikke så oppløftende i grunnen. 

Fikk time hos legen allerede på tirsdag, og bestemte meg for å ikke ta noen form for smertestillende før jeg dro dit. Det var vondt å reise seg å gå inn på legekontoret - noe legen min så. - Er det ryggen? Spurte hun. - Nei, det er vel egentlig hele kroppen, svarte jeg. Hun ser på meg over brillene, stryker over musklene i armen min, undersøker. - Hm... Jeg lurer på om du kan ha fibromyalgi. 

Akkurat det jeg hadde fått mistanke om selv.

Hun spurte meg ut om forskjellige symptomer, og det meste stemmer. Nevnte jeg at det ikke var særlig oppløftende...? Det ble tatt blodprøver der og da, og over helga nå skal jeg på røntgen. Så får vi se da. Om det er fibromyalgi er det ikke gjort i ei håndvending å finne ut av. Det vises jo ikke på noen blodprøver. Ikke på røntgen heller. Nå kan jeg håpe at det er noe annet. Noe det er lettere å påvise eller få hjelp for. Jeg blir ikke lei meg om resultatene viser noe annet. 

Nå har jeg fått sterkere smertestillende som fungerer bra, og jeg har funnet ut at moderat fysisk aktivitet virker positivt(så jeg har ikke tenkt å sette meg ned...). Så får tiden vise hvordan dette blir. Jeg må innrømme at jeg ble nedslått da jeg så for meg "mulighetene", og grudde meg til legebesøket. Heldigvis tok legen meg på alvor - hun ser ting så klart - og så har jeg i hvert fall startet på en prosess der man forhåpentligvis finner ut av dette. Smertene er lettere å takle når jeg vet hvorfor. Det verste er kanskje følelsen av å være sliten og utmattet uten å ha gjort noe særlig. Det er verre å takle den...

Onsdag fikk jeg timeplanen for studieåret, og oppdaget at jeg ikke begynner på skolen før i uke 35. Deretter blir jeg hjemme i tre uker. Det kunne ikke passet bedre. Akkurat nå behøver jeg litt ekstra tid. Til å fordøye og venne meg til noen nye tanker. Finne ut hvordan jeg skal gjøre ting framover. Teste ut hva som gir energi, og hva som tapper meg. Da jeg endelig syntes at ting begynte å falle på plass etter møtet med veggen i 2011, blir man truffet på ny...

Da er det godt jeg har en fantastisk mann, og at jeg har nydelig natur rett utenfor stuedøra, der jeg kan hente den roen jeg behøver.


Lettere deprimerende å lese gjennom dette innlegget,
men samtidig var det godt å sette ord på noen av tankene som har svirret rundt i hodet mitt de siste dagene. Jeg bruker egentlig ikke å se mørkt på ting, så det går nok bra dette også. Med litt hjelp så skal jeg vel klare dette med. ;-)

 

Bøker lest i 2014; #44

Bok #44 i 2014
ble

DET FINNES INGEN HELHET
av Helga Flatland

Dette var ei bok jeg hadde sett fram til å lese. Etter å ha blitt kjente med debutboka til Helga Flatland, Bli hvis du kan. Reis hvis du må. gjennom norskpensumet våren 2013, var jeg snar med å skaffe meg bok nr. 2, Alle vil hjem. Ingen vil tilbake. da jeg fant ut at hun hadde skrevet flere.
Det finnes ingen helhet fullfører trilogien om bygda som mistet tre gutter på oppdrag i Afghanistan.


Det er desember 2012. Fem år har gått siden Tarjei, Trygve og Kristian ble drept av en veibombe i Afghanistan. Ragnhild, bygdas lege, vet mye om hva som fikk guttene til å reise, og hva dødsfallene har gjort med dem som ble igjen. Hvordan livet etterpå fortoner seg for foreldreparet Karin og Hallvard, eller for Bjørn, som kom levende tilbake - uten heltestatus.
Gjennom Ragnhilds blikk ser vi hvor ulikt menneskene forholder seg til tap, erkjennelse og overlevelse. Hennes fortelling viser også hvordan hjelperen selv kan bli avhengig av de som skal hjelpes.
Det finnes ingen helhet er en roman om forsoning, om veien videre etter en stor katastrofe og en stor sorg.


Ei bok og ei fullføring av en historie som kryper under huden på meg som leser. Jeg vil lese mer av Helga Flatland
Dette er den beste boka jeg har lest i 2014,
så langt i hvert fall.

Fremdeles litt ferie igjen...

Etter å ha hatt ferie i 8 uker, har jeg fremdeles ei uke igjen. Sånn er det å være student... ;-) I år har det vært utrolig godt med så lang ferie, og jeg kjenner vel egentlig på at jeg gjerne skulle hatt litt mer. Ikke for det; jeg gleder meg til å ta fatt på studiene igjen og komme i gjenge med daglige gjøremål, men spesielt det siste halve året på skolen var skikkelig travelt og jeg har behøvd tid for å ta meg igjen. Det har vært mye jeg ønsket å ta igjen her hjemme også, som har blitt skjøvet til side eller utsatt på grunn av studier og praksis og eksamener. Noe av det har jeg fått gjort i løpet av sommeren, men langt fra alt. Oppdaget vel ganske tidlig i ferien at jeg faktisk ble nødt til å prioritere å hente meg inn fysisk og psykisk i stedet for å vaske hus og rydde boder. (Det tyder på at jeg tross alt har lært litt av å være utbrent og sykemeldt...)

Nå starter studieåret på nytt i uke 34, og hvis alt går etter planen, er jeg ferdig med studiene til neste vår. Tar litt ekstra for å bli fortere ferdig - så får det vise seg om det var smart - rent helsemessig. Jeg har i hvert fall bestemt meg for å konsentrere meg om studiene også det kommende året, og ikke stille så store krav til meg selv på alle mulige andre områder. Det er heldigvis mulig, siden jeg har en mann som stiller opp og hjelper meg på alle måter. 

I sommer har jeg heldigvis fått lagret opp litt D-vitaminer - takket være et fantastisk vær. I tillegg har jeg vært i mye aktivitet, gått turer og trimmet litt, så vi får tro det virker positivt inn på energinivået og at man har litt å gå på utover høsten og vinteren. Trenger det, føler jeg, for jeg vet at det blir noen travle måneder framover. Må forebygge litt, og ikke bare reparere når energinivået nærmer seg bånn. ;-)

Og så får jeg vel tenke ut noen trivelige sysler til avkobling utover høsten, innimellom lesing og oppgaveskriving. Blir nok litt håndarbeid, og så har jeg lyst å bruke mer tid på å fotografere igjen. Det har blitt nedprioritert ei stund, dessverre, og det er jo mye avslapping og rekreasjon i å gå på fototur. I ferien kombinerte jeg det med å gå en tur i fjæra ;-)

Dette bildet ble tatt på Mellbystrand(på grensa mellom Halland og Skåne), og vannet var lunkent.

Det ble noen kveldtanker fra meg her nå, men sånn ble det. Mye å spekulere på foran et nytt skoleår. Ha en fortsatt fin søndagskveld - det som er igjen av den.

Endelig litt regn...

Ja, i dag har det regnet litt. Det skyet over i går ettermiddag, og vi fikk bare en bitteliten smakebit av tordenværet som var meldt. Hørte tordenen rulla og så noen lysglimt, før himmelen åpna slusene, men så var det over nesten før det hadde startet. Det har visst vært heftigere andre steder enn her, etter hva jeg hører og leser om.  Det regnet litt i natt også, og det har kanskje vært noen få dråper i løpet av dagen, men ikke særlig mye. Nå er det meldt mer nedbør i morgen, og vi får håpe det kommer litt mer da. Nesten merkelig å si det, - at man håper det blir regn, men nå er det ekstremt tørt i naturen, og for å dempe brannfaren trengs store mengder vann. 

Sommeren har vært fantastisk! Sol, sol, sol og varme hver eneste dag. Så varmt at man ikke klarer å gjøre så mye fornuftig. Det har blitt noen timer i skyggen med bok eller håndarbeid, for å si det sånn. Men i dag altså, har det som sagt regnet litt, og med overskyet vær og litt kjøligere temperaturer var det greit å gjøre litt innendørs også. Jeg har planer om å ordne meg en arbeidsplass under trappa i kjelleren, så jeg har flyttet om og ordnet litt der. Er på langt nær ferdig  - har noen planer for å tette igjen trinnene i den åpne trappa(blir utrolig mye støv som faller ned fra sånne åpne trappetrinn), og jeg har ikke alt jeg behøver for å få det til ennå. Må på bytur... Men inntil videre har jeg ordnet opp litt i hvert fall. Og i morgen blir det kanskje maling av ei hylle. Det kommer vel noen bilder etter hvert - når jeg er ferdig.

Ellers har jeg lekt meg litt med bilderedigering i dag. Tok masse bilder på ferieturen Mannen og jeg var på i forrige uke, og noen kommer nok på bloggen her også. I dag får det bli noen bilder fra bryllupet til nevøen min forrige lørdag. Siden jeg ikke har spurt om lov til å legge ut bilder, blir det noen anonymiserte bilder i stedet.

Av den nydelige brudebuketten.



Og av den originale bryllupskaka.




Bare toppen var vanlig kake, - resten bestod av søte muffins.



Vielsen var i vakre og gamle Tanum kirke i Bærum, og bryllupsfesten ble hold på Øverland gård. Brudeparet ble fraktet standsmessig til selskapet i  X3'n til brudens forlover. ;-)

 

Det kom forresten en skikkelig regnskur under bryllupsmiddagen, og det skal vel bety lykke med regndråper for det nygfite paret.

Utsikt

Vi er fortsatt på kjærestetur i Sverige, og disse siste dagene er vi i byen "vår", Sundsvall. En fin, passe stor by, som byr på alt det som byer skal by på, fra shopping og restaurantliv, til turer i skog og mark.

I dag tok vi turen opp til Norra Stadsberget, der det er både turstier og museum. Storkoste oss i sola! Og selvfølgelig måtte vi opp alle de 121 trappetrinnene i utkikkstårnet for å få tatt fine oversiktsbilder over byen og områdene rundt. Her er ett av dem.



I morgen skal vi vende nesen hjemover, og det blir nok noen bilder fra turen etter at vi har fått landa hjemme. :-)

Det stora alvaret

Etter å ha lest bøkene til Johan Theorin, der handlingen er lagt til Öland (den siste boka står for øvrig på vent i bokhylla mi - må lese den!), har jeg hatt lyst til å oppleve det "stora alvaret" på den sydlige delen av øya. I dag gikk ønsket i oppfyllelse.

Mannen og jeg er på kjærestetur i Sverige, og kjører omkring litt etter innfallsmetoden. Vi har hatt noen fine dager, og vi har rukket over masse. I dag var altså turen kommet til Öland og Alvaret, i tillegg til et par slott og et fyr. Det kommer bilder senere, men i dag vil jeg altså dele et par bilder fra det spesielle landskapet på Öland, som du kan lese mer om her.

Nå har vi tatt kveld i Nyköping, og hva morgendagen vil bringe er vi ikke helt sikre på. Muligens blir det en liten tur innom Stockholm...

God natt!

 

Båttur

I går kveld fikk vi låne båten til pappa, og tok oss en båttur. Det var mest for å kjøle oss ned litt, for hjemme var det hett, og ingen vind. Fikk lufta "krøllene" litt i sjølufta. ;-) 

På bildet under er Folda rett ut. Vakkert på en finværsdag, men lunefull i dårlig vær.

 

Vi slapp ut juksasnøret, men det var mest for syns skyld. Fiskermannen(i hvert fall sønn av en ekte fisker) trodde ikke på napp i godværet, og han fikk rett. Det vil si, en liten torsk beit på, men i følge samme Fiskermann var det bare en mort. Den største morten jeg har sett, men...



Mens vi lå borti sundet, kom sørgående hurtigrute, Midnatsol, sigende, og vi fulgte henne inn til kai på Rørvik. Fikk tatt mange fine bilder, og de kommer her:



 

Vi la oss bak henne sørover - og slapp unna bølgene. ;-)

 

Her har hun kommet seg til kai. Nordgående hurtigrute kan skimtes under brua...




Vi hadde en fin båttur, og turistene ombord i Hurtigruten fikk noe å ta bilde av eller filme, der vi lå bak dem ;-)

Bøker lest i 2014; #43

Bok #43 ble
Anna Svärd 
av Selma Lagerlöf.

Romanen ble utgitt i 1928, og er tredje og siste del av Löwensköldska ringen.

Den aristokratiske Charlotte Löwensköld var forlovet med den nevrotiske kandidaten Karl-Arthur Ekenstedt, men mistet ham. Etter et oppgjør mellom dem, bestemte han seg for å gifte seg med den første kvinnen som kom i hans vei - og det ble Anna Svärd.
 I boka tar den praktisk anlagte kvinnen fra Dalarna over som fortellingens sentrum. Hun lærer å elske den fanatiske og stadig mer forstyrrede presten, men gir ham motstand. Anna er en sterk og robust kvinne, som får ansvaret for de ti foreldreløse barna Karl-Arthur har tatt til seg ved en innskytelse. Men klokkerens kone Thea Sundler, som er intrigenes mester, klarer nok en gang å få makt over ham. Sammen begir de to seg ut på landeveien som omstreifende predikanter for fattigfolk.


Selv om jeg ikke har lest de to første bøkene i trilogien om Löwensköld-slekten, var det ikke noe å problem å få tak i handlinga i Anna Svärd. Men jeg får lyst til å lese de to første også. 
Lagerlöf er en glede å lese.
En god svensk klassiker.

Litt håndarbeid...

Mellom studier og pensumlesing er håndarbeid fin avveksling. Jeg slapper av når jeg kan ha noe "på hendene". Siden det blir mye reising i forbindelse med studiene, er det kjekt å ha noe som ikke tar så stor plass i bagasjen, så etter jul har det for det meste gått i strikking av kluter. Det finnes visst flere "strikk-along'er" på nettet, og jeg bruker å følge med på en av dem på facebook. Har ikke strikket alle klutene der, bare de klutene man ikke behøver å følge med på et mønster hele veien. Greiest med de der strikkinga går av seg selv når man har funnet ut av rette og vrange masker og rekkefølgen på dem.

Og her kommer et lite utvalg...



Har funnet ut at disse klutene blir best når de strikkes i litt tynnere bomullsgarn, på forholdsvis grove pinner. Løst strikka kluter fungerer bra, og tørker raskt etterpå. Kluter som blir sure med en gang er ikke no' særlig. ;-) 

Har en del Paris bomullsgarn liggende, men det blir for tjukt til kluter, synes jeg. I stedet har jeg funnet et annet bruksområde for de nøstene og resten jeg har liggende; african flowers.

Disse har jeg planer om å lage små pengepunger av. Bildet av en som er ferdig, finnes i et annet innlegg... ;-)

Liten pung

To african flowers heklet sammen til en pung. Lås kjøpt på nett. ;-)

Bøker lest i 2014; #42

Bok #42 i år ble

MARKENS GRØDE

av Knut Hamsun.

 




Markens grøde ble utgitt første gang i 1917, og Hamsun mottok Nobels litteraturpris for denne romanen i 1920.


Romanen handler om Isak som rydder ny mark og bygger opp en gård uti utmarka; Sellanrå.

Isak møter mange utfordringer og vanskeligheter, både for seg selv, kona Inger og resten av familien, men han er en arbeidskar som arbeider seg opp sakte, men sikkert, og sammen overvinner de vanskene.



Markens grøde er en historisk roman om utviklingen av nordnorsk landbruk, nyrydning og overgangen fra natural- til pengehusholdning.



Jeg er ingen erklært Hamsun-tilhenger, men syntes det var for ille å gi opp en av våre mest kjente forfattere etter bare to bøker.

Siden jeg var skuffet over den siste jeg leste: Segelfoss by, - fant jeg ut at det kunne være greit å ta for seg den han tross alt fikk Nobelpris for. Det burde vel borge for kvalitet...

Og jeg likte nok Markens grøde mye bedre enn Segelfoss. Kanskje jeg skulle forsøke meg på enda ei bok av den godeste Hamsun? 

Men det blir ikke i år. Kanskje neste år...?

Bøker lest i 2014; #41

Etter å ha fått ryddet misforståelsene rundt hvilken bok som burde leses først, og hvilken som fulgte etter, ble

STORMEN
av Frode Granhus
bok #41 i år.

Under en stormnatt i Reine i Lofoten løsner en diger steinblokk og pløyer en dyp renne i fjellet. Raset avdekker det som ved første øyekast ser ut som små bein og knokler.
En forbrent skikkelse ligger på pleiehjemmet i bygda. Ilden har fratatt ham synet, taleevnen og størstedelen av bevegelsesevnen. Smertene er konstante, men han lever. Uheldigvis er han ikke i stand til å fortelle noen at smertene tiltar, at en ukjent fiende sørger for at han får det enda litt verre, dag for dag. At faren er størst nettopp her, hvor han burde være tryggest.

 

Som Malstrømmen byr Stormen på stadig nye vendinger og avsløringer, og løsningen er en annen en den man først trodde.

Jeg blir nødt til å lese neste bok fra Granhus også...

ANBEFALES!

Bøker lest i 2014; #37, 38, 39 og 40

I Sankthans-helga hadde jeg en skikkelig lesemaraton av Sønnavind-bøker som jeg bruker å låne hos svigermor.

Jeg pløyde da gjennom fire bøker på 3 dager,

og disse ble bok #37-40 dette året:


Sønnavind 67 - Tynget av skyld

Sønnavind 68 - Tilgivelsens kunst

Sønnavind 69 - Den nyfødte

og Sønnavind 70 - Tre brødre

 



Serieromaner er ikke av det jeg vanligvis prioriterer å lese, men av og til er det grei underholdning. Ofte blir det til at jeg samler opp og leser flere bøker etter hverandre.

Sønnavind har jeg lånt av svigermor og lest siden de begynte å komme ut, og da må man liksom ha med seg hele historien. ;-) Nå synes jeg kanskje at det begynner å bli nok, - 70 bøker er mye - men, men. Jeg kommer vel til å fortsette å lese dem i rykk og napp til det en gang blir slutt på historien om Elise og familien hennes, som stadig vokser.


Bøker lest i 2014; #36

MALSTRØMMEN

av Frode Granhus

ble bok #36 i år.

 




Av og til roter jeg litt mer med hodet mitt enn det som godt er. ;-) Hørte første gang om Frode Granhus i vinter og bestemte meg for å lese bøkene hans, sånn etter hvert. Malstrømmen kom jeg over som tilbud i en eller annen e-bok-app, så jeg lastet ned den og lot den ligge litt på vent(jeg skulle bare lese noe annet på leselista først).


Før jeg fikk begynt å lese den, klarte jeg av en eller annen grunn å innbille meg selv at Malstrømmen var den andre av Granhus' bøker, og at jeg måtte få tak i og lese Stormen først. Da sommerferien begynte, stakk jeg innom biblioteket og fikk lånt Stormen - men etter å ha lest litt ante jeg uråd - og dobbelsjekket litt. Ganske riktig; Stormen var bok 2, mens Malstrømmen var den første av Lofot-krimbøkene.

Da var det bare en ting å gjøre; legge bokmerket på plass i Stormen og lese Malstrømmen først.


Begge ble lest rimelig raskt etter hverandre. :-)

Dette er god krim, spennende og uforutsigbar.


Landegode utenfor Bodø: Et uhyggelig skrik tiltrekker seg oppmerksomheten til to unggutter som leker på svabergene. I vannkanten finner de en mann - lenket fast med hendene i det iskalde vannet. 

Ved kysten av Bergland, om lag 30 mil nord for Bodø, flyter en porselensdukke i land. Det gamle ekteparet som finner den, synes den varsler om ufred, men for den nyinnflyttede lensmannsbetjenten Niklas Hultin fortoner dukkefunnet seg som barnemat etter jobben i hovedstaden.

Etter hvert sprer uhyggen seg, og en dag blir en kvinne funnet bevisstløs i strandkanten, ikledd lignende kjole som dukken...

Flere tragiske historier flettes elegant sammen i denne intenst spennende kriminalromanen med handling fra Nord-Norge.

 

ANBEFALES!

Bøker lest i 2014; #35

 

DEN TRETTENDE FORTELLINGEN

av Diane Setterfield

ble bok nr. 35 i år.

 



Ingen vet hvem den gåtefulle forfatteren Vida Winter er. Hun har brukt hele sitt liv på å dikte historier om seg selv. Den grufulle sannheten tåler ikke dagens lys. Nå, gammel og syk, ønsker hun å lette på mysteriets slør.


Den unge Margaret Lea takker ja til å skrive biografien hennes. Historien hun avdekker, handler om utemmet villskap og galskap, forbudt kjærlighet, brå død og usynlige bånd. Men hva er sannhet, og hva er diktning? Og hva er mysteriet om den trettende fortellingen?


En historie om familie og det å høre til, 

eller det å ikke høre til, 

savn, kjærlighet og ensomhet.

En historie som både er trist og vond, 

men som også bærer med seg noen løfter.


ANBEFALES!

Bøker lest i 2014; #34

Bok #34 ble en novellesamling:


PÅ STORT ALVAR

av Johan Theorin.

 




Theorin er en av mine favorittforfattere, og spesielt historiene fra Öland synes jeg godt om.


På stort alvar samler han alle noveller han har skrevet om Öland opp gjennom årene, 

i tillegg til fem nye.

De er en blanding av spøkelseshistorier, kriminalgåter, relasjonsdramaer og rene skrøner, og flere handler om den gamle skipperen Gerlof Davidson fra spenningsromanene Skumringstimen, Nattefokk og Blodleie.

 

 

På Ölands stora Alvar vilar döda krigare i bronsåldersrösen, redo att vakna upp om någon stör dem. I det platta landskapet springer joggare ut i det okända och inuti öländska ödekyrkor sker kusliga utgrävningar.



For å si det sånn:

denne boka gir meg lyst til å reise til Öland(midt på sommeren, når det er lyst i hvert fall), og å ta fatt på siste bok i Ölands-kvartetten som står i bokhylla mi: Rörgast.

 

Flere fluer i ett smekk her: krim og spenning, noveller og svensk!

Sommer og advarsel!

 

Sist uke fikk jeg endelig kjøpt de sommerblomstene jeg ville ha. Har bare fått i et par mareritter tidligere - litt fordi jeg hadde så mye annet å tenke på i mai og juni, og litt fordi vi skulle reise bort de første dagene av juli.
Men nå er de på plass i krukkene sine, og en favoritt er pyntekorg eller cosmos. :-D

Til overskriften; så forsøker jeg å komme på tur med omtalene av bøkene jeg har lest så langt i år. Derfor blir det nok en del bokinnlegg de nærmeste dagene. ;-)

Akkurat nå leser jeg forøvrig Det vi kan stå for av Geir Lippestad. Meget interessant...




Bøker lest i 2014; #33

Bok #33 i 2014;

MOT NORDAVINDEN
av Daniel Glattauer
ble kjøpt på et eller annet boksalg i fjor en gang - trolig på Nesna.
Omtalen var bra, og prisen var enda bedre, så den ble med hjem.
Og det angrer jeg ikke på :-)


Denne vakre og usedvanlige kjærlighetsromanen består av e-postkorrespondansen mellom to mennesker som blir kjent da Emmi Rothner feilsender en e-post, og Leo Leike sender et ironisk svar. Dermed er dialogen i gang. Etter hvert oppstår det varme følelser, og behovet for å treffes blir stadig sterkere. Men kan nærheten som er bygd opp på nettet overleve i den fysiske verden?

En annerledes og utfordrende kjærlighetshistorie, på mange måter,
men uten den gode slutten.
Da jeg oppdaget at det er skrevet en oppfølger, havnet den raskt på må-lese-lista mi. 
Jeg må bare få kjøpt den først. 

ANBEFALES!
- men ha gjerne neste bok klar...

Bøker lest i 2014; #32

Det blir litt feil å si "bøker lest",
siden bok nr. 32 i år ble lyttet til,
men den 32. boka ble uansett 

JEG NEKTER
av Per Petterson

Jeg stiftet bekjentskap med Per Petterson blant pensumlitteraturen i Norsk1 i fjor.
Mange av mine medstudenter syntes den gangen at 
Ut å stjæle hester var tung og vanskelig. 
Jeg likte den.
Da jeg fikk tilbud om å laste ned Jeg nekter i NSB's underholdningsapp, var det ikke vanskelig å bestemme seg for å gjøre nettopp det.

Jeg lyttet til denne boka på vei til og fra arbeid i løpet av praksisperioden jeg hadde i vår, og det var en fin både avslutning og start på dagen.

To menn møtes tilfeldig en tidlig morgen på brua over til Ulvøya i Oslo. Tommy og Jim. De har ikke sett hverandre på femogtredve år, men en gang hadde de vært venner så langt tilbake de kunne huske. Et vennskap like naturlig som å puste. Men hva skjer hvis den ene plutselig får det for seg at et vennskap må fortjenes? Og i dag: Jim står og fisker på brua, og Tommy kommer kjørende i sin nye Mercedes. Er det ikke rart, sier han, at ting kan bli sånn, omvendt. Fortid møter nåtid i det døgnet vi følger dem, tidlig i september, 2006.


Jeg liker Per Petterson og hans fortellerstil, selv om jeg satt igjen med flere spørsmål da boka var ferdiglest enn da jeg begynte. 
Den gir rom for tanker og drømmer videre.
En varm historie om hvordan livet kan arte seg så forskjellig for mennesker som vokser opp sammen.
Barndommen setter spor...

Jeg anbefaler boka på det varmeste!

Første prøve...

Da har jeg prøvd meg på nålbinding, og det er skikkelig gøy. Morsomt å lære seg en sånn gammel håndarbeidsteknikk.
Nå har jeg bare prøvd meg på noe enkelt og har laget et par pulsvarmere. Neste prosjekt må vel bli et par votter, tror jeg.

Finner ut at jeg binder litt strammere etter hvert som jeg får trening, så neste gang må jeg tenke på antall masker til å begynne med.

Gøy å prøve er det i hvert fall - og nå må dette paret kanskje få litt pynt?

 

Les mer i arkivet » Oktober 2014 » September 2014 » August 2014
SigridfraEnget

SigridfraEnget

43, Nærøy

Sosial mamma til tre, 43 år og har hatt samme ektemann i 24 år. Etter et ublidt møte med veggen i januar 2011 er jeg endelig i gang med resten av livet... August 2012 ble starten på studentliv og lærerstudier ved Høgskolen på Nesna, der jeg har gjort meg ferdig med 60 studiepoeng i Norsk, og så har jeg igjen 30 studiepoeng i Kunst&Håndverk, Religion, livssyn og etikk + pedagogikk og elevkunnskap(ferdig med 30!) før jeg er ferdig utdannet. Ved siden av studiene prøver jeg å få tid til blogging og andre hobbyer, som foto og lesing, selv om tida er noe begrensa... Bildene jeg bruker på bloggen har jeg stort sett tatt selv; og de er mine. Spør om det er noen du har lyst til å låne...

free counters

bloglovin

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits