);">

La humla suse ...

 

Lørdag, og siste helg av ferien.

Onsdag er det oppstart på jobb med planleggingsdager.

Et nytt skoleår står for døra.

Spennende.

Gleder meg.

 

Jeg hadde planer for sommeren.

Skulle være hjemme og få gjort masse.

Sånn ble det ikke.

Har i stedet latt "humla suse".

Ladet batteriene og bare gjort det jeg har lyst til.

Akkurat nå kjennes det greit...

Nå kan høsten (etter hvert) komme.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ha en fin lørdag!

 

Litt småpusk...

Kom over et morsomt heklemønster på Pinterest, som jeg fikk lyst til å prøve meg på. Det var egentlig et teppe, men jeg orka ikke å begynne på noe så stort. Har dessuten et håp om å få krympet garnlageret mitt, og derfor ble det et par grytekluter.

Da jeg rydda i skuffene mine her om dagen, fant jeg et par kjøkkenhåndklær som aldri blir brukt, og de skal bli bakstykker. Gryteklutene er litt for "åpne" sånn som de er nå, - man skal jo helst unngå å brenne fingrene. :-)

Når de blir helt ferdige, vet jeg ikke... Men det blir. ;-)

Å gjøre ferdig ting ...

Det er mulig at det er bare meg, men det er ikke alltid jeg får fullført ting jeg begynner på. Det er i hvert fall ikke alltid at jeg blir så kjapt ferdig som det jeg først tenkte. Det tok for eksempel to år fra jeg begynte å strikke meg genser til jeg var ferdig og kunne ta den i bruk (nå skal det sies at jeg strikket to gensere på den tida, men at den første ble for stor... ;-))

I fjor sommer rydda jeg i klesskapet mitt og fant en del t-skjorter og tights som både var utvasket og hadde sett bedre dager. I stedet for å kaste dem, plukket jeg opp tips på Pinterest, og klippet dem opp til "filler", sammen med et slitt stretchlaken. Av fillene begynte jeg å hekle på ei rund matte/rye. Både klipping og hekling foregikk ute på verandaen, siden det ble utrolig mye støv av det. Jeg ble ikke ferdig i fjor sommer, og det var uaktuelt å klippe/hekle inne, og derfor å ble rya, fillene og klærne som ikke var klippet ennå liggende over vinteren. (Det var greit med den pausen også, forresten, for den ble tung etter hvert.)

Men nå har jeg fullført!


 

Den er kanskje ikke så "vakker", men jeg synes den ble artig. Dessuten var det kjekt å kunne bruke de gamle klærne på en sånn måte. Gjenbruk er bra! 

Om du ser "tråden" som ligger over foten min, så er det så mye som var igjen etter at siste tights var klippet opp... Litt flaks skal man ha! Denne rya skal få tilholdssted i yttergangen vår etter hvert. :-)

 

Bøker lest i 2016; juli



Det ble 7 bøker i juli, og de sju er:

Bok 36; Svart mamba av Nadifa Mohamed
Jeg har hatt boka i bokhylla mi ganske lenge - jeg kjøpte den antagelig i 2014, på et eller annet boksalg. Den ble utgitt i 2010, og boka er forfatterens debutroman. Nadifa Mohamed er fra Somalia, der deler av handlinga i boka foregår, og det er farens historie som danner grunnlaget for Svart mamba

Omtale fra forlaget: Livet er godt og spennende så lenge han har noe å putte i munnen. Den tiårige gategutten Jama har mistet sin mor. Faren, som han aldri har sett, er på et ukjent sted langt, langt unna.
Det er Øst-Afrika. Året er 1935, og i Europa er forberedelsene til
krig i gang. Det er da Jama bestemmer seg for å finne faren. Han legger ut på en lang reise. Alene og med aldeles for lite reisepenger. Reisen fører Jama langs Afrikas kyst til Egypt og videre nordover. Han reiser med kamel, lastebil og tog. Lange strekninger går han til fots. På sin reise blir Jama vitne til både stor menneskelighet og rå brutalitet. Han opplever den nådeløse krigsmaskinen. Men han gir aldri opp selv om faren synes å være flere dagers reise foran ham. Hele tiden.

Dette er ei bok som gir innsikt i en for meg fremmed kultur og i en annen tid. Den forteller om familie og kjærlighet mellom mennesker som lever under helt andre kår enn hva dagens samfunn kan tilby. Den forteller historien til en mann, men også til et folk og et kontinent. "Den hvite mann" har mange svin på skogen ... og spørsmålet er ikke bare hva det har gjort med de som ble utsatt for kolonialisering og krigsmakt, men også hva det har gjort med oss som kom etter. ANBEFALES.



Bok 37; Hemmeligheter av Kate Morton
I år forsøker jeg å få lest bøker som har stått på vent i bokhylla lenge. Hemmeligheter er en av dem. Etter å ha lest Tilbake til Riverton, Den glemte hagen og En svunnen tid, har jeg gledet meg til å lese denne, men utsatt det fordi jeg ville ha tid til å kose meg med boka. Dette er egentlig ei skikkelig sommerferiebok. 

Omtale fra forlaget: 
1961: Det er en varm sommerdag. Mens familien er på fødselsdagsutflukt ved elva som renner like ved gården deres i Suffolk, gjemmer seksten år gamle Laurel seg i en trehytte. Hun tenker på en gutt som heter Billy, en reise til London, og den lysende fremtiden hun ikke kan vente med å komme i gang med. Men før den idylliske ettermiddagen er over, har Laurel blitt vitne til en grufull forbrytelse som endrer alt. 


2011: Laurel, som nå er en kjent skuespillerinne, overveldes av skygger fra fortiden. Hun plages av minnene og mysteriet rundt hva hun så den dagen i 1961, og returnerer til barndomshjemmet. Et bilde begynner å avtegne seg idet hun graver i familiehistorien. Tre fremmede fra forskjellige verdener - Dorothy, Vivien og Jimmy - som tilfeldigvis møttes i London i krigens dager, blir knyttet til hverandre for alltid.
  
Hemmeligheter er ei sånn bok som man kan lese langsomt, fordi det blir et savn når man vender om det siste arket. Man ønsker at historien skal fortsette og fortsette - selv om slutten er god. Leseren møter og blir kjent med sammensatte mennesker som føles ekte, og situasjoner og opplevelser beskrives levende. Og det selvsagte er ikke så selvsagt likevel. ANBEFALES! 



Bok 38; Menneskefluene av Hans Olav Lahlum
Jeg har ei bok av Lahlum i bokhylla, som jeg kjøpte fordi jeg var nysgjerrig på han som forfatter. Den boka er ikke den første i seriene om førstebetjent K2, så jeg ble nødt til å finne den første på Storytel (etter at jeg har startet andre "serier" midt i, og slik mistet sammenhengen i rammefortellingen).

Forlagets omtale: Byen er Oslo og datoen 4. april 1968. Den tidligere statsråden og motstandshelten Harald Olesen blir funnet skutt ned og drept ? innelåst i sin egen leilighet på Torshov. Verken mordvåpen eller noen andre spor etter morderen er å finne i leiligheten.

Den ambisiøse unge førstebetjenten Kolbjørn ?K2? Kristiansen forstår raskt at morderen må ha vært en av de sju andre beboerne i oppgangen. Han trenger imidlertid hjelp for å finne ut hvordan mordet ble begått ? og deretter mer hjelp for å finne morderen og et motiv. Det er de skarpsindige resonnementene til en svært utradisjonell rådgiver, den 18 år gamle funksjonshemmede professordatteren Patricia Louise Borchmann, som bringer etterforskningen stadig tettere på en uvanlig utspekulert og kaldblodig morder.

Hans Olav Lahlums Menneskefluene er en klassisk kriminalroman, som jeg syntes var litt "treg" og lavmelt til å begynne med. Den tok seg imidlertid opp, og på slutten måtte jeg lese og lese til jeg var ferdig, for å finne ut hvem morderen var. Et godt plott, og gode beskrivelser av en viktig del av vår historie.
ANBEFALES



Bok 39; Sønnavind 81 - Onkelen fra Amerika av Frid Ingulstad
Mer lesestoff fra svigermor. :-)

Om boka: Rosalind og Lillegutt har flyttet til Elise og Johan, men Leif oppsøker dem stadig. En dag tar han Lillegutt med seg hjem og nekter å gi ham fra seg når Rosalind kommer.
I Maridalsveien får de uventet besøk av en mann fra Amerika. Han forteller at han er Johans yngre bror og at de har samme far ?

Som vanlig underholdende.



Bok 40; Analfabeten som kunde räkna av Jonas Jonasson
Etter å ha lest "Hundraåringen som klev ur fönstret..." av samme forfatter, måtte jeg bare kjøpe denne boka også. Nå har den stått på vent i bokhylla ei tid, men den var perfekt lesing nå på sommeren. 

Fra bokas bakside: Hon började arbeta som femåring, blev föräldralös vid tio. Ingenting tydde på annat än att hon skulle leva ett tag till i sitt skjul i Sydafrikas största kåkstad og sedan dö, saknad av ingen. Om hon inte varit den hon var, men det var hon ju.

Det här är berättelsen om Nombeko Mayeki och hennes resa genom livet. Ödet för henne bort från Soweto, till en odräglig ingenjör, till två väldigt lika och olika bröder, till tre kinesiska flickor med vacklande omdöme, till möten med båda agenter og presidenter. Och till ett tungt problem. Ett flera megaton tungt problem.

Jeg lar meg igjen fascinere av Jonassons evne til å fantasere, samtidig som han fletter inn virkelige mennesker og hendelser i sin fiktive verden. For en fantasi denne mannen har! Hvor tar han det fra? Underholdende er det i hvert fall, samtidig som det har en alvorlig og seriøs snert. ANBEFALES på det varmeste!



Bok 41; Faen ta skjebnen av John Green
Dette er enda ei bok som har stått på vent i hylla ei stund. Jeg kjøpte den vel i fjor vår, fordi dattera hadde lyst til å lese den. Da jeg kom hjem med den, fortalte hun at hun heller ville lese den på engelsk - så vi har en engelsk versjon også (The fault in our stars - jeg liker den engelske tittelen bedre). Jeg valgte imidlertid den norske varianten, men lurer på om jeg kanskje bør våge meg på den engelske også. Tiden får vise. :-)

Fra bokas bakside: Hazel og Augustus møtes i en støttegruppe for kreftsyk ungdom. Begge har vært syke lenge, men nekter å være den tapre kreftpasienten som heroisk kjemper mot sykdommen med umenneskelige krefter og som aldri klager eller slutter å smile. Nei. De vet begge at de har hatt maks uflaks og at sjansen for at de dør unge er stor. Kreft er noe dritt.

Men de liker hverandre. Etter hvert mer og mer. Og langsomt og forsiktig nærmer de seg - så forsiktig som det kan bli når én har et kunstig bein og den andre går rundt med en oksygentank på slep og en slange inn i nesa. Og kjærlighetshistorien deres skal bli en sånn som poetene skriver dikt om. E p i s k. 

Jeg skal ikke røpe mer av handlinga. Dette er for så vidt ei bok om unge som har kreft, og vi kan få et bittelite innblikk i hva det betyr, men det er også ei bok om liv og ungdom, kjærlighet og død. Den handler om familie og samhold, vennskap og humor. Den er i utgangspunktet ei ungdomsbok, og jeg kommer til å anbefale den til elevene mine, - men den er også verdt å lese for voksne.
ANBEFALES!!



Bok 42; Satelittmenneskene av Hans Olav Lahlum
Etter å ha lest første bok om K2 og Patricia, var veien kort til å lete opp den andre. 

Forlagets omtale: Datoen er lørdag 10. mai 1969. Førstebetjent Kolbjørn "K2" Kristiansen blir oppringt på sitt kontor i Oslo av den myteomspunne mangemillionæren og motstandsmannen Magdalon Schjelderup. Han ber om et møte med førstebetjenten fordi en av hans nærmeste plaDenlegger å myrde ham.

Før møtet finner sted faller Schjelderup om og dør under søndagsmiddagen med sine ti nærmeste tilstede. Denne mektige og upopulære patriarken er blitt forgiftet, og morderen selv satt ved bordet. Men på hvilken plass morderen satt, forblir et nervepirrende mysterium. Og enda mer gåtefullt blir det hele da en serie mystiske brev innvarsler flere dødsfall blant gjestene fra Magdalon Schjelderups siste måltid. 


Førstebetjent Kristiansen trenger mange og treffsikre slutninger fra sin hemmelige rådgiver, den funksjonshemmede, men slagferdige professordatteren Patricia Louise I. E. Borchmann, før han etter åtte dagers intensiv etterforskning endelig kan avsløre sannheten.

Også denne er en klassisk kriminalroman. Som i den første boka, klarer Lahlum å holde på spenningen til siste slutt, selv om morderen avsløres noe tidligere i denne boka. Jeg kommer nok til å lese neste bok i serien også; Katalysatormordet, men den har jeg i papirformat. (De to første har jeg lest som ebøker.)
ANBEFALES

 

Denne måneden er det vanskelig å bestemme seg for hvilken bok som var best. 

Det er 3-4 stykker som utmerker seg, hver på sin måte; Faen ta skjebnen er "ferskest" i minnet, og den sier noe viktig om vennskap og kjærlighet og viljen til å overleve - tross alt. Det samme er det med Svart mamba. Den åpner og utvider horisonten min. Analfabeten som kunde räkna blander fiksjon og fakta OG humor og alvor, på en måte som også gir god dybde. Hemmeligheter er en herlig roman om kjærlighet og familiebånd. En riktig "feelgood"roman og god sommerlektyre.

 

Juli ei stund til...

Godt og vel et døgn til er det juli. Sommeren har gått som fort, i år også, og snart er det august. Om halvannen uke er ferien over, og det blir fullt opp med arbeid igjen. Jeg har ikke fått gjort alt jeg tenkte i ferien, men jeg har slappet av - og i bunn og grunn er det vel det som er ferie. En rolig ferie er faktisk ikke å forakte. Satser på at batteriene er full-ladet når ferien er over. :-)

Deler av sommeren har vi vært på mannen min sitt hjemsted. Vi har brukt tid på øya vår, og sammen med annen familie har vi fikset og ordnet litt der. På øya har vi verken strøm eller innlagt vann, men hva gjør vel det. Vi har et aggregat vi bruker når vi trenger strøm, men for det meste klarer vi oss uten. For å varme vann til oppvask, fyrer vi heller i vedovnen enn å la aggregatet stå å dure for å bruke platene på komfyren. 

Svigermor har et par Cathrineholm-kjeler på øya, og den ene brukes til å varme vann i. I den går det fort å få varmt vann, og den tar seg jo godt ut på ovnen. ;-)




Svigermor hadde ingen anelse om at disse kjelene er designperler. Det var jo sånt som "alle" hadde en gang. Derfor har hun ikke tatt spesielt godt vare på dem, og den vi ikke bruker til å varme vann i, har stått ute i flere år, etter at det hadde blitt hull i bunnen på den (den egnet seg dårlig til matlaging etter det). Hun har plantet i den noen år, men nå hadde den begynt å ruste litt på håndtakene. Etter ferien på øya, tok jeg med meg kjelen hjem, med mål om å ta den i bruk på en eller annen måte.

Etter å ha pusset bort det meste av rusten med stålull, fant jeg ut at den passet til "miniurtehage", så i dag har jeg plantet tre forskjellige urter i den.



Jeg kjøper stadig urter, men får sjelden glede av dem lenge. Har prøvd å potte om og tynne ut, og fulgt alle gode tips, når jeg har kjøpt nye. Likevel holder de ikke lenge før de dør... To av dem jeg planta i dag har jeg faktisk hatt hele sommeren, men de har stort sett stått ute. Det er en basilikum og en kruspersille. I tillegg kjøpte jeg en koriander i går, siden vi bruker en del av det i maten. Nå har alle tre fått litt større plass enn i ei vanlig potte, og så får jeg tro at de vokser seg store og fine før det blir tid for å ta dem inn i huset før høsten. Det er verdt et forsøk i hvert fall.

Ha en fortsatt god juli ... ;-)

Sløv sommer...

Før ferien hadde jeg store planer for alt jeg skulle gjøre i løpet av sommeren. Etter at jeg begynte i full jobb i august, har det blitt mye jobb og mindre av andre ting. Jeg har alltid mangt og mye jeg gjerne skulle ha brukt tid på, men de siste månedene har mye blitt plassert bak i prioriteringskøen. Med tanke på at Mannen som oftest både har vasket klær og laget middag til jeg kommer hjem fra jobb, burde jeg vel kunne bruke tid på hva som helst på kveldstid, men... Det har blitt litt kveldsjobbing innimellom også, og jeg må vel innrømme at det var en overgang å starte i full jobb etter noen år som student, og overskuddet har ikke vært på topp gjennom hele året. Til andre ting enn det man liksom må, i hvert fall.

Nå har jeg snart hatt tre uker ferie, og jeg synes vel egentlig ikke jeg har fått gjort noe fornuftig så langt. Det har liksom tatt litt tid å koble om hjernen - eller noe sånt. Jeg har vaska klær og rydda litt, men den store bodryddingen har jeg f.eks. ikke kommet i gang med. Men det blir vel... Sannelig godt jeg har tre-fire uker til med ferie. 

Og mens jeg venter på overskuddet, går tida til litt strikking og litt lesing, og tid med familien.



Grilling er i hvert fall sommersyssel. :-)

Sommerbetraktninger...

Bloggen min holdes så vidt i live med bokomtaler. Det handler om prioriteringer, eller mangel på dem. Egentlig har jeg lyst til å bruke bloggen til noe mer, men jeg vet ikke helt om jeg kommer til å finne tid og overskudd.

I dag har jeg delt noen tanker på den andre bloggen min, på blogspot-plattformen. Du kan godt kikke innom der, om du har lyst.


 

Ha en fin sommerdag - samme hvilket vær du måtte ha der du er.

Bøker lest i 2016; juni



Det ble fem bøker i juni, og de er:


Bok 31; Be en bønn for Sikas av Frode Granhus

Dette er ei bok jeg kom over på Storytel mens jeg egentlig lette etter ei annen Granhus-bok, og jeg angrer ikke på at den ble lastet ned.

Omtale: Be en bønn for Sikas er en blanding av krim, skrekkfortelling og psykologisk thriller. 
Politietterforsker Gerhard Krogh vender tilbake til den nordnorske bygda Kringfjell for å gjenoppta arbeidet med en drapssak han ikke maktet å løse seks år tidligere. Den gang ble han ydmykende nok tatt av saken, etter å ha drevet inn i en psykotisk virkelighetsflukt. Drapene han etterforsket var bestialsk utført med et tydelig rituelt preg, og nå har drapsmannens signatur - øyne malt på en berghelle der ofrene ble funnet - dukket opp igjen. 
En rehabilitert Krogh blir sendt tilbake til bygda for å ta de nye tegnene i øyensyn. Snart skjer nok et drap, og Krogh drives inn i en marerittlignende fortsettelse. Vekket av tapte minner dras han mot en forklaring som er like utenkelig som skremmende.

Ei spennende bok; den andre boka av Frode Granhus. Den ble utgitt i 2006 - tre år etter debutboka "Hevneren", og er litt annerledes enn bøkene om Rino Carlsen. Jeg likte denne, og den blir garantert ikke den siste jeg leser av denne forfatteren. ANBEFALES.



Bok 32; Min nestes hus av Jette A. Kaarsbøl

Denne boka har stått på vent i bokhylla mi ei stund, men nå var tida kommet for å lese den. 

Omtale: Laus Lindborg lever et tilsynelatende spennende ungkarsliv i København. Eget arkitektfirma, gode venner, mange kvinner. Likevel kjenner han et stadig voksende tomrom. Og den dagen hans far dør uventet, truer tomrommet med å sluke ham helt. Som en honnør til farens uforløste drømmer bestemmer Laus at begravelsen skal finne sted i provinsbyen St. Randing. Samtalene med presten som som skal forrette begravelsen fører til et slags vennskap mellom de to svært ulike mennene. Laus bestemmer seg for å bli i St Randers en tid for å arbeide med et fotoprosjekt, og snart er han husvenn i prestegården. Alma, heter prestens unge kone, en kvinne Laus lar seg fascinere av.

Ei bok om oppvekst og hvordan barndommen er med på å prege oss etter at vi blir voksne. Ei bok om vennskap og kjærlighet, og om et liv som kanskje ikke blir slik vi forventer, selv om vi vet at valgene våre bestemmer hvordan livet arter seg... Ei bok for ettertanke. Ei bok med en åpen slutt. ANBEFALES.



Bok 33; Du bist einmalig av Max Lucado
Barnebok på tysk, av alle ting. Jeg lånte den av ei venninne fra Tyskland etter at hun hadde snakket om hvor fint boka beskriver hvordan vi mennesker setter merkelapper på hverandre, eller stjerner etter hvor flinke og gode vi er. Samtidig er vår "dokkemaker" bare opptatt av hvor enestående (einmalig) hver enkelt av hans kreasjoner er. 

Fritt oversatt fra bokas bakside: "Du er enestående - når du er klok, ser godt ut, er begavet". Dette hører barn fra alle kanter. Gud sier noe ganske annerledes. "Du er enestående - uten en spesiell årsak." Bare dette ene budskapet skal slå rot i hjertene til hvert barn - og hver voksen - den unike, oppmuntrende sannheten: du er verdifull i hans øyne.

Ei vakker bok, med nydelige illustrasjoner av Sergio Martinez. ANBEFALES.



Bok 34; Et norsk hus av Vigdis Hjorth
Nok ei e-bok funnet på Storytel; fordi jeg trenger noe å lese før jeg sovner, uten å være nødt til å slå på lyset (det trekker til seg så mange insekter nå på sommeren :-))

Omtale: "... hun hadde en foruroligende følelse av at det var dramatisk, foregikk en avgjørende verdikamp like i nærheten, men hun var ikke i stand til å lese situasjonen."
Alma er glad i det gamle tømmerhuset sitt med tomten som strekker seg opp mot skogen. Det er et ganske velstående nabolag, og hun er skilt, med voksne barn, og jobber som tekstilkunstner. For å overleve kreerer hun faner for korps og fagforeninger, og leier ut en del av huset. Nå flytter et ungt polsk par inn.

Boka ble utgitt i 2014 og beskriver deler av vår samtid og norske samfunn på en underfundig og god måte. Her er det både ironisk humor og alvor. Hjorth maler karakterer og viser oss stereotypier mange av oss nok kan kjenne igjen. Denne sitter i etter at den ferdiglest. ANBEFALES.



Bok 35; Blå stjärnan av Jan Guillou
Litt hektet på serien om familien Lauritzen måtte jeg også få med med den femte. Denne hørte jeg kun som lydbok, på originalspråket, da jeg ikke fant den som e-bok hos Storytel. 

Omtale: Den nya generationen Lauritzen kliver fram. I centrum står äldsta dottern Johanne. Redan i början av kriget arbetade hon som kurir åt den norska Hjemmefronten. Nu befinner hon sig i Stockholms illegala värld av spioneri, svek och förräderi, rekryterad av den brittiska spionorganisationen SOE.
Hon befordras till kaptens grad i den brittiska armén. Efter en rad spektakulära sabotageinsatser får hon ansvar för den största och viktigaste operationen: att rädda Norges judar på flykt undan Förintelsen.
Britternas kodnamn för Johanne Lauritzen är Blå stjärnan.


I denne boka blir vi enda bedre kjent med Johanne, og historien om familien fortelles fra hennes synsvinkel. Mange av hendelsene har vi fått kjennskap til fra tidligere bøker, men da fra andres side, og dette er med på å utdype.
Gjennom Johannes viktige rolle i SOE og Hjemmefronten får vi også kunnskap om viktige hendelser under krigen. Dette er på mange måter en historiebok, selv om dette er en fiktiv historie. Guillou har satt seg inn i deler av historien som kanskje ikke har vært så kjent, bl.a. mange kvinners innsats under 2. verdenskrig.
Nå gleder jeg meg til neste bok i serien, men den kommer ikke før til høsten...
ANBEFALES.

 

Det ble et ganske variert utvalg av lesestoff i juni, både i papirformat, som lydbok og e-bok. 

De to som utmerker seg mest er Du bist einmalig og Blå stjärnan - hver på sin måte.

Bøker lest i 2016; mai



Mai-bøkene ble:

Bok # 25; Djevelanger av Frode Granhus.

Denne boka begynte jeg på i april, etter å ha lånt den på biblioteket. Det var ei stund siden jeg leste Malstrømmen og Stormen av samme forfatter, og med samme hovedperson - og omsider ble det tid til å lese mer om Rino Carlsen og nordnorsk krim.

Omtale: Den uforutsigbare nordnorske naturen danner igjen bakteppe for en uhyggelig god intrige med etterforsker Rino Carlsen i hovedrollen. 
Det er sommer i Bodø. Lille Ida vinker til moren sin og hopper glad og fornøyd av gårde etter middag for å plukke blomster - men hun kommer aldri inn igjen.
Regnet lar vente på seg, og varmen er i ferd med å tørke ut tjernet Emilie Sande stadig søker til. Vannstanden synker, og hennes fortvilelse øker. For noe ligger skjult under vannoverflaten. Noe hun for all del ikke ønske at skal komme opp i dagen. 
På politihuset i Bodø er det også varmt - og hett, vil noen mene. Guro Hammer, det nyeste tilskuddet i etterforskningsgruppa, setter følelsene i sving hos enkelte av sine mannlige kolleger.
Da beskjeden om bortføringen av en liten jente kommer, passer Rino Carlsen på å få saken - sammen med Guro. 

Ei spennende bok der Frode Granhus igjen klarer å holde på avsløringen helt til siste slutt. ANBEFALES.

 


Bok #26Grensejegerar av Torvald Sund

Ei ungdomsbok fra 1987, som jeg fant på ved et forfatterbesøk av Torvald Sund på biblioteket. Boka var tenkt filmatisert, men "glasnost" og slutten av den kalde krigen satte en stopper for det. 

Omtale: Dei russiske ungdomane Sasja og Vitja vil ikkje risikere krigsteneste i Afghanistan og rømmer når dei blir innkalt til militæret. Dei vil ta seg over grensa til Norge. Eirik og Terje frå Kirkenes fiskar i grenseområdet i Sør-Varanger. Dei fire møtest, og med eitt er dei midt oppe i en krig mellom norske og sovjetiske styrkar ved grensemerke 256. 

Boka er skrevet på nynorsk og er lettlest. Selv om plottet kanskje ikke er det mest aktuelle lenger, gir boka innblikk i ei tid som var. ANBEFALES for 10-12-åringer.



Bok #27 og 28; Sønnavind 79 - Fredsrus og 80 - Hans sanne ansikt av Frid Ingulstad
Som alltid; grei underholdning.



Bok #29Att inte vilja se av Jan Guillou
Denne vekslet jeg mellom å lese som ebok og høre på som lydbok. Greit å høre lydbok på vei til og fra jobb. ;-) Og ja - jeg har hørt den/lest den på svensk.

Omtale: Utanför Sveriges gränser dånar den världsbrand som med tiden ska komma att kallas Andra världskriget. För Lauritz, den äldste av bröderna Lauritzen, blir det allt svårare att undvika att ta ställning.
Familjens största ekonomiska tillgångar finns i Tyskland, liksom barnens morföräldrar. Men Tyskland har också ockuperat brödernas hemland Norge. Lauritz äldste son Harald är officer i SS och stationerad i Oslo. Äldsta dottern Johanne arbetar inom den norska motståndsrörelsen, hans andra son är officer i den svenska flottan och yngsta dottern förefaller vara någon sorts spion.
Kriget är inte bara på väg att slita sönder Europa utan också hela familjen. Och varje gång det ser ut som en ljusning blir det bara värre. Inte ens i det idylliska Saltsjöbaden långt från slagfälten kan man längre skydda sig mot mörkret. Till slut handlar det bara om att överleva - fysiskt och moraliskt.

Dette er den fjerde boka om Det store hundreåret og familien Lauritzen, og historien tar seg stadig opp, synes jeg. Man blir bedre og bedre kjent med flere av familiemedlemmene, og jeg gleder meg til å lese mer.ANBEFALES!



Bok #30Provencekuren for knuste hjerter av Bridget Asher
Etter flere bøker om både andre verdenskrig og den kalde krigen + krim, falt valget på en søt kjærlighetsroman der handlingen i tillegg er lagt til romantiske Frankrike. 

Omtale: Heidi sørger fortsatt over mannen sin, Henry, som døde fra henne og den lille sønnen, Abbot. For å komme til hektene, tar hun med seg innesluttede Abbot og niesen Charlotte og reiser til Provence for å tilbringe sommeren i det gamle, idylliske familiehuset på landet. Et hus som skal ha kurert hjertesorg gjennom generasjoner. Her får Heidi vite Charlottes store hemmelighet - og sannheten om morens "franske sommer", da Heidi var barn. Og her oppdager både Heidi, Abbot og Charlotte at det gode liv i Provence muligens er medisinen for alt.

Hele boka og plottet kan virke sukkersøt og forutsigbar - og det ER en "happy-ending", men likevel rommer den mer enn det åpenbare. Forfatteren tegner karakterene sine med detaljer. De er sammensatte og ekte mennesker, - selv om de er oppdiktet. Ei god bok, selv om den kanskje ikke får toppkarakter. ANBEFALES.

 

Mai bød kanskje ikke på de største leseopplevelsene, men utvalget ble greit. Jeg kan anbefale alle bøkene, men de passer kanskje til ulike personer og tidspunkt ...

Bøker lest i 2016; Mars

Det så ikke ut til at jeg skulle få lest så mange bøker i mars, men det ble faktisk 5.
 



De fem bøkene er: 

 

Bok #16Vingebelastning av Helga Flatland
Mer om boka: Andreas på 30 år er tilsynelatende en representant for de unge og vellykkede i Oslo anno 2014. Han tilhører en generasjon som er blitt fortalt at de kan bli akkurat hva de vil, velge hva de vil, og gjøre hva de vil. Andreas har også fått alt han forestilte seg at han skulle få - han har egen leilighet, jobber i et anerkjent kommunikasjonsbyrå og er samboer med Hanna som jobber i NRK. Noe er likevel feil, han er ikke så lykkelig som han burde vært.Når Andreas blir utsatt for en ulykke og mer eller mindre tilfeldig fanges opp av det psykiatriske helsevesenet, får han raskt en lettere psykisk diagnose. Han blir sykemeldt og han omfavner den nye livsstilen som en mulighet. Samtidig blir alle hans mellommenneskelige relasjoner satt på prøve idet han går inn for å finne «svarene». 

Helga Flatland beskriver det dypt menneskelige og noe av det spesielle både ved dagens generasjon og de problemene mange kan kjenne på. Boka bærer preg av forståelse og innsikt i psyke og relasjoner.

Den første norske romanen i år, av nyere dato.

 

Bok #17Alt det som lå meg på hjertet av Levi Henriksen.
Mer om boka: En kvinnelig prest holder på å miste troen under julegudstjenesten, en fallert musiker kler seg ut som nisse for å glede barnet til en kvinne han knapt kjenner, en gutt savner en mor så sårt at han på julaften forsøker å spleise faren med det kvinnelige postbudet. Alt det som lå meg på hjertet er en ny samling med julenoveller fra Levi Henriksen. Bare mjuke pakker under treet, som var Henriksens forrige samling julefortellinger, ble mottatt med unison begeistring da den kom i 2005, og blir nå filmatisert. Disse nye fortellingene fører oss nok en gang i kontakt med hverdagsskjebner i et skogslandskap, mens snøen faller og mennesker trår et skritt nærmere hverandre.

Kanskje litt "merkelig" å lese julefortellinger i påska, men denne var egentlig bestilt på biblioteket tidligere, og sist jeg var innom dem, ble den tatt fram fra under disken - med spørsmål om jeg fortsatt var interessert. Først tenkte jeg at den fikk vente, men Levi Henriksen byr alltid på gode leseopplevelser, så den fikk bli med hjem. Jeg angrer ikke. Hans fortellinger om virkelighetstro og ekte mennesker, med reelle utfordringer mange kan kjenne seg igjen i, passer alltid inn. Om du ikke har lest noen av hans fortellinger, er det tid for å prøve. ANBEFALES!

Årets andre novellesamling.

 

Bok #18Malala av Malala Yousafsai, sammen med Patricia McCormick.
Malala Yousafsai var bare ti år gammel da Taliban tok kontroll over området der hun bodde. De sa at musikk var forbudt. De sa kvinner ikke fikk lov til å gå på markedet. De sa jenter ikke kunne gå på skolen. Malala vokste opp i et tidligere fredelig område av Pakistan som ble forvandlet av terrorisme, og hun lærte at hun måtte kjempe for det hun tror på. Og da kjempet hun for sin rett til utdanning. Den 9. oktober i 2012 mistet hun nesten livet på grunn av den kampen: Hun ble skutt på kloss hold mens hun satt på bussen hjem fra skolen. Ingen trodde hun skulle overleve. Nå er hun et internasjonalt symbol på fredelig protest, og den yngste noensinne som er tildelt Nobels fredspris.

Som det står i omtalen av boka, vil hennes imponerende historie åpne leserens øyne for en annen virkelighet og få en til å tro på håp, sannhet, mirakler og muligheten for at én person - én ung person - kan gi inspirasjon til endring i lokalsamfunnet og utenfor. 
Jeg har beundret Malala lenge, og det å lese hennes historie får meg til å beundre henne enda mer. Hun er et bemerkelsesverdig ungt menneske som virkelig står opp for det hun tror på, utrettelig og sterkt.
Biografi - versjon for unge


 


Bok #19Brobyggerne av Jan Guillou
Starten på historien om brødrene Lauritzen og "Det store århundret".
Om boka: Etter at både faren og onkelen deres omkommer på havet, må tre brødre fra Osterøy på Vestlandet reise inn til Bergen for å forsørge familien. De tre små repslagerlærlingene viser seg å være uvanlig teknisk begavet og ved hjelp av bergenske velgjørere blir brødrene utdannet jernbane- og brobyggere ved universitetet i Dresden. Planen er at de skal tilbake til Norge for å bidra til det mest storartede norske ingeniørprosjektet noensinne - byggingen av jernbane mellom Oslo og Bergen. Men kjærligheten vender om på alt. 
Den ene broren flykter, bedratt og skamfull, til tysk Øst-Afrika. Den andre broren flykter også på grunn av kjærligheten, han ender i London. Bare Lauritz, den eldste, vender tilbake til Norge. Som takk for utdanningen slutter han seg til jernbanebyggingen på Hardangervidda. I det nye århundret var fremtidsoptimismen stor. Med teknikkens gjennombrudd skulle alle kriger være utryddet. Lite ante man om at verden sto overfor det blodigste og mest dramatiske århundret noensinne.

Interessant og spennende. Noen har uttrykt at boka er langdryg - og jeg har holdt på lenge med denne første boka (mest fordi jeg har den på e-bok, og da leser jeg bare før jeg legger meg til å sove på kvelden) - men den er ikke kjedelig-langdryg. Historien er omfattende og detaljrik, og jeg likte den! Jeg liker den så godt at jeg bare er nødt til å lese resten av bøkene i serien. I skrivende stund er jeg i gang med bok 2, også som e-bok, på svensk (selv om far er fransk og mor er norsk, så er jo Jan Guillou svensk statsborger)
Lest som e-bok; årets tredje.


Bok #20Gravstille av Arnaldur Indridason
Det hele begynner med en barnebursdag. Beinet toåringen på gulvet sitter og gnager på er ikke en kotelett, men en del av et menneskeskjelett. Beinet kommer fra en byggetomt like ved. Politiet blir tilkalt, og finner minst ett skjelett begravd på tomta. En analyse slår fast at beina er omkring 50 år gamle. Dermed får ikke saken noen prioritet hos politiet, den overlates til arkeologene.

Men Erlendur, etterforskeren fra Myren, greier ikke å slippe tanken på hva som hendte den gangen. Noe med måten skjelettet ligger på, med den ene hånden som strekker seg opp mot jordoverflaten, får ham til å tro at den som ble begravd der var i live da det skjedde. Denne tanken skaper et raseri og en avmakt i ham som gjør ham fast bestemt på å finne ut av dette mysteriet.

Jeg kjøpte to bøker av Indridason på salg for et par år siden, og jeg var ikke klar over at jeg leste den boka som kom ut sist først. Det gjorde at jeg kjente til noe av Erlendurs historie da jeg begynte på denne boka. Det gjorde egentlig ikke så mye, bøkene kan gjerne leses frittstående, selv om det kanskje hadde vært en fordel å få den overordnede historien i rekkefølge. Jeg har i hvert fall funnet at islandsk krim er spennende, og forfatteren har skrevet flere bøker som jeg gjerne vil ha med meg. De vil bli lest kronologisk...

Fin oppvarming for turen til Island om et par uker. :-)


 

April er her, og jeg holder på med to bøker i skrivende stund.

Ha en god lesemåned!


hits