);">

Zero. Nothing. ... Håp?

Der var det tomt. Energien min er plutselig borte. Trøtt. Vondt i hodet. Zero. Nothing.

Heldigvis er det kveld; klokka er riktignok ikke 11 ennå, men jeg lurer på at jeg skal tulle meg til sengs likevel. Kjennes ut som om jeg har behov for det. Kanskje legge meg på lading ei stund.

Utrolig hvor lang tid det skulle ta å topplade batteriet. Nå har jeg vært sykemeldt siden nyttår, og synes nok det burde nærme seg en bedre tilværelse snart. Har hatt noen gode uker, med en liten nedtur innimellom, før det går oppover igjen.

Dagen i går var fin. Jeg gjorde ikke så mye; men noen av innleggene jeg skrev i går gav positiv respons, både på blogg og facebook. Sånt gleder meg. For det jeg innerst inne ønsker, er å kunne berøre noen, med det jeg skriver. Om det er mulig.

 

10 skritt fram og 9 tilbake, gir tross alt ett skritt i riktig retning.

Selv om det ikke går så raskt som jeg ønsker. Jeg blir rastløs og utålmodig. Kjenner på at jeg burde gjøre noe annet enn å bare gå her og vente på at batteriladeren skal gjøre jobben sin. Jeg burde ha vært full av energi og arbeidslyst nå. Jeg burde har vært "der ute" et sted og tjent til livets opphold. I jobb. En viktig jobb. Midt i travelheten blant folk. Et sted der jeg kunne "realisere meg selv" kanskje? Der jeg kunne bruke av mine evner og erfaringer, kunnskap og alt jeg faktisk kan. Følelsen av at jeg kaster bort tida er nært tilstedeværende.

For jeg kan ikke bruke alt jeg har og er noen andre steder vel? Som hjemme? Eller i en annen setting?

Spørsmålet er om jeg skal fokusere på det jeg burde, eller på det jeg ønsker? Realisere noen drømmer. Hvordan setter man drømmer ut i livet? Med en gang jeg tenker tanken, lurer jeg på om jeg kan. Om jeg tørr. Jeg vet ikke hvor veien går videre for øyeblikket. Om noen få uker fyller jeg 40, og jeg aner ikke hvordan verden ser ut rundt neste sving. Jeg klarer ikke engang bestemme meg for om jeg skal feire dagen eller la den forbigå i stillhet. Også jeg som har sett fram til å bli 40...

I går skrev jeg om lykke. Og en liten stund ante jeg følelsen av nettopp det. Lykke. Fordi jeg klarte å sette ord på noen tanker som gav gjenklang hos en del andre. Det var det der med at man kanskje opplever et snev av lykke ved å gjøre andre glade... Ved å kjempe videre. Prøve. Ikke gi seg. Til slutt når man målet. Forhåpentligvis.

Jeg er langt fra skråsikker. Men jeg ønsker å tro og håpe. Og tross alt vet jeg jo:



Nå skal jeg gjøre det eneste fornuftige akkurat nå; gå å legge meg. Satser på at sola skinner og alt ser lysere ut i morgen.

Og hvem vet; kanskje jeg finner mot til å realisere noen drømmer.

12 kommentarer

trineabl

17.03.2011 kl.00:18

ÅH, du er utrolig flink med ord!

17.03.2011 kl.09:41

Håper dagen i dag gir deg nok lys til å tenne håpet og troen på at det går bra til slutt! Det tar bare litt tid!!! Klem!

Christiane Tomine

17.03.2011 kl.10:11

Du er virkelig flink til å skrive:)

Men feir bursdagen din, kos deg og slapp av, føl deg litt bortskjemt:)

I gode og onde dager!

17.03.2011 kl.10:26

Slike ting tar tid. Når man er helt utladet er dte ikke gjort i løpet av en uke eller to. Ønsker deg i hvert fall god bedring.

leirabestas

17.03.2011 kl.10:41

God morgen.Håper du fikk en riktig god natt og att du føler deg litt utkvilt.Livet er ikke alltid enkelt nei og ting tar tid.Trur ikke du skal gå rundt å grunne over det du ikke får gjort eller burde gjøre,slike tanker kan bruke opp det lille du har av energi.Det er viktigt å fokusere på det du faktisk har fått til,være fornøgde med det,si til deg selv att jeg fikk det til:))har du mulighet til det så be en venn på besøk eller gå en tur i utmarka,det kan være nok til å få opp gleden i hverdagen:)) ønsker deg en kjempefin dag:))

SigridfraEnget

17.03.2011 kl.11:05

leirabestas: Takk for gode ord! Som du sier er det viktig å ha riktig fokus. Får øve meg på det... ;-)

SigridfraEnget

17.03.2011 kl.11:05

Siv Svanem.: Takk for påminnelsen. Jeg vet jo, innerst inne, at slike ting tar tid. Satser på noen gode dager nå.

SigridfraEnget

17.03.2011 kl.11:06

Christiane Tomine: Takk. Kanskje det er lurt av meg å feire dagen, og som du sier, føle meg litt bortskjemt. ;-)

SigridfraEnget

17.03.2011 kl.11:07

Anonym: Takk!! Jeg får i hvert fall testet tålmodigheten min om dagen...

SigridfraEnget

17.03.2011 kl.11:08

trineabl: Takk!!

mimmimor

17.03.2011 kl.20:01

Du skriver nå godt, da :) Jeg tror mennesker er som de batteriene vi sammenligner oss med. Vi må lades av og til. Tas vi i bruk før vi er helt oppladet, tapes energien fort... Håper du kommer deg, og finner energien din igjen.

SigridfraEnget

17.03.2011 kl.21:22

mimmimor: Det håper jeg også. Liker ikke å ha det sånn. Får prøve å endre fokus...

Skriv en ny kommentar





hits