SigridfraEnget

Har tenkt litt på en sak... Det begynte vel egentlig med at Midtlivskrise kommenterte et av innleggene mine i går, om å hjelpe folk som strever i motbakke.

" Motbakker kan være så mangt. Veldig mange som er midt i den uutholdelige laaaaange motbakken sier aldri noe om det, og ikke kan du se det på dem heller. Men noen gode ord og litt støtte hadde hjulpet godt .. om andre bare kunne se innforbi maska."

Det fikk meg altså til å tenke litt. Hun har jo så rett!

Som oftest forteller man ikke til noen at man strever i en "uutholdelig, lang motbakke". Man skal holde maska, og om noen spør om hvordan det går...,- så sier man "Jo, takk. Bare bra." Vi skjuler hvordan vi har det på innsida. Det er sånn det er. Det er normalen.

Erkjennelsen av virkeligheten får meg til å forstå ett og annet.

Saken er jo den, at siden jeg ble sykemeldt i januar, har jeg vært veldig åpen og fortalt hvorfor jeg ikke er i jobb, og hvorfor jeg er sykemeldt. Jeg er utbrent. På felgen. Utladet. For meg har det vært helt naturlig å fortelle om dette; jeg er åpen og utadvendt som person. Det måtte bare ut liksom. Og det har vært nødvendig. Det blir så lett så mange spekulasjoner. En fjær og fem høns og så videre...

I denne tida er det så mange som har takket meg for at jeg har sagt det som det er. Takket meg! Hvorfor? Jo, fordi jeg har satt ord på noe. Satt ord på at jeg har hatt det litt tøft, vanskelig. Jeg er sårbar.

Mange har visst sett på meg som sterk. Tøff. En som ikke gir seg så lett. Arbeidssom? Overivrig? Jeg er sikkert alt det der, og mer til. Men jeg er også sårbar. Faktisk. Og jeg har latt andre se det. For jeg gidder ikke å forestille meg lenger. Jeg har innrømmet at jeg er svak, vist andre at jeg er liten og trenger hjelp. Jeg legger ikke skjul på at jeg strever i motbakke.

Det blir jeg takket for...

Det kjennes litt spesielt i grunnen. Men det setter ting i perspektiv. Det er ikke sikkert vi trenger å være redd for å vise oss uten maske, som den vi er. Kanskje vi ikke skremmer noen likevel? Kanskje vi blir forstått? Og kanskje åpenheten min kan vise noen som strever, at det er lov å la maska falle. At det er lov å si det som det er...

Jeg håper det.