T�rr du vise deg uten maske? (SigridfraEnget)

T�rr du vise deg uten maske?

25.03.2011 kl.22:02 i skriblerier
17 kommentarer

Har tenkt litt p� en sak... Det begynte vel egentlig med at Midtlivskrise kommenterte et av innleggene mine i g�r, om � hjelpe folk som strever i motbakke.

" Motbakker kan v�re s� mangt. Veldig mange som er midt i den uutholdelige laaaaange motbakken sier aldri noe om det, og ikke kan du se det p� dem heller. Men noen gode ord og litt st�tte hadde hjulpet godt .. om andre bare kunne se innforbi maska."

Det fikk meg alts� til � tenke litt. Hun har jo s� rett!

Som oftest forteller man ikke til noen at man strever i en "uutholdelig, lang motbakke". Man skal holde maska, og om noen sp�r om hvordan det g�r...,- s� sier man "Jo, takk. Bare bra." Vi skjuler hvordan vi har det p� innsida. Det er s�nn det er. Det er normalen.

Erkjennelsen av virkeligheten f�r meg til � forst� ett og annet.

Saken er jo den, at siden jeg ble sykemeldt i januar,�har jeg v�rt veldig �pen og fortalt hvorfor jeg ikke er i jobb, og hvorfor jeg er sykemeldt. Jeg er utbrent. P� felgen. Utladet. For meg har det v�rt helt naturlig � fortelle om dette; jeg er �pen og utadvendt�som person. Det m�tte bare ut liksom. Og det har v�rt n�dvendig. Det blir s� lett s� mange spekulasjoner. En fj�r og fem h�ns og s� videre...

I denne tida er det s� mange som har takket meg for at jeg har sagt det som det er. Takket meg! Hvorfor? Jo, fordi jeg har satt ord p� noe. Satt ord p� at jeg har hatt det litt t�ft, vanskelig. Jeg er s�rbar.

�

Mange har visst sett p� meg som sterk. T�ff. En som ikke gir seg s� lett. Arbeidssom? Overivrig? Jeg er sikkert alt det der, og mer til. Men jeg er ogs� s�rbar. Faktisk. Og jeg har latt andre se det. For jeg gidder ikke � forestille meg lenger. Jeg har innr�mmet at jeg er svak, vist andre at jeg er liten og trenger hjelp. Jeg legger ikke skjul p� at jeg strever i motbakke.

Det blir jeg takket for...

Det kjennes litt spesielt i grunnen. Men det setter ting i perspektiv. Det er ikke sikkert vi trenger � v�re redd for � vise oss uten maske, som den vi er. Kanskje vi ikke skremmer noen likevel? Kanskje vi blir forst�tt? Og kanskje �penheten min kan vise noen som strever, at det er lov �la maska falle.�At det er lov � si det som det er...

�

Jeg h�per det.

17 kommentarer

jamzy

25.03.2011 kl.22:16

S� fin blogg! ;)

Kommentere tilbake? ;;

fru Lyng

25.03.2011 kl.22:23

Det kommer vel kanskje litt ann p� hvem som sp�r...og hvem man har rundt seg akkurat der og da.

Selv er jeg veldig �rlig og �pen n�r folk sp�r. Jeg syns det er godt � f� det ut. Snakke om det.

M�tte veggen i 2009.Og prosessen tilbake til normalen er lang og kronglete.

Og mange kommenterer at hallo...du ser jo ikke syk ut.

Nei man gj�r kanskje ikke det...men sliten er jeg...og hadde man v�rt med meg en dag..s� ville e nok sagt noe annet.

Men det er godt � f� hjelp. Ha noen � snakke med. S� heller maskel�s her i huset;))

Ha en fin kveld

Janne

Caroline - legg meg til som venn :)

25.03.2011 kl.22:24

er det noe jeg t�rr s� er det � vise meg uten sminke, selv om jeg ser ut som et dass og ja helt sykt j�vlig ut s� funker det for meg og jeg driter i hva andre sier :)

Hva ville du gjort hvis du fikk sjangsen til � v�re noen andre enn deg selv for en dag?

Ha en fin kveld!

mimmimor

25.03.2011 kl.22:34

Heisann - fint at du skriver om dette! For min del tilpasses mitt svar hvem som sp�r og konteksten det sp�rres i. Vurderer nok fortl�pende min gevinst, eventuelt mitt tap ved � v�re �pen. Det er nok ikke alle jeg �nsker � utlevere meg for - heller ikke mine n�rmeste...

Legen min ga meg en tankevekker en gang. Han hadde akkurat satt kortisonspr�yte, jeg var p� tur i d�rken, men skulle "opp � hoppe" med en gang. Han s� p� meg og sa alvorlig: Ligg her p� benken en halvtime, du trenger ikke v�re sterk hele tiden.

H�per du f�r ladet deg selv og finner en jobb og en hverdag du kan trives med. �nsker deg en riktig god helg.

♥ m a e n g / /

25.03.2011 kl.22:45

utrolig bra skrevet! :-)

fruensvilje

25.03.2011 kl.23:14

Det er fint att du lar masken falle att du t�r si det som det er,desverre er det ikke alltid att dem du har rundt deg aksepterer det uansett.Jeg er �pen om meg og mitt til en viss grad men desverre lar jeg bare halve masken falle,ikke for att det gj�r meg noe men det er litt for mange som d�mmer utifra det ytre og alder

I gode og onde dager!

26.03.2011 kl.08:40

Jeg sier nok ofte at jeg har det bra n�r jeg blir spurt, men det er mest fordi jeg ikke orker � v�re i det negative hele tiden, men jeg har heller aldri lagt skjul p� hva det er som egentlig mangler.

Grete

26.03.2011 kl.08:59

Det er vanskelig � la masken falle n�r man alltid har m�ttet v�re sterk, for fallh�yden blir s� uendelig stor, et hull det er veldig vanskelig � komme seg opp av.

Enklere � forklare et brukket ben enn en brukken sjel.

Marit

26.03.2011 kl.09:32

Veldig bra skrevet. Og jeg holder jo ikke maska jeg heller, hele tiden. Ikke her inne, og b�de familie, kollegaer og n�re venner vet hvordan det egentlig st�r til. Bak den maska. :o)

Ha en flott dag. Her skinner sola.

SigridfraEnget

26.03.2011 kl.16:31

midtlivskrise: Der godt � la maska falle n�r situasjonen tillater det, blant mennesker som bryr seg. Det f�les trygt, synes jeg.

SigridfraEnget

26.03.2011 kl.16:32

Grete: Det er veldig sant at det er vanskelig � la maska falle n�r man alltid har v�rt sterk f�r. Fallet kan bli hardt. Men dersom man har noen rundt seg som bryr seg, er det viktig � la dem hjelpe en opp.

SigridfraEnget

26.03.2011 kl.16:33

Siv Svanem.: Alt kommer an p� hvem situasjonen, for hvor mye man orker � utlevere. Ikke alle trenger � vite alt...

SigridfraEnget

26.03.2011 kl.16:36

fruensvilje: Det er ikke alle som forst�r, nei, s� jeg er nok litt selektiv med hvem jeg forteller hva. Men ofte har jeg bare sagt at det har v�rt litt for mye over litt for lang tid, uten � utdype det s� veldig mye mer. De fleste "godtar" det som nok. Det som har v�rt litt slitsomt, er at mange spinner videre p� et par ord, og s� blir resultatet et helt annet enn det som er sant. Da er det godt � fortelle litt mer, for � rydde noen misforst�elser av veien.

SigridfraEnget

26.03.2011 kl.16:38

mimmimor: Alt kommer an p� hvem som sp�r, ja. Det er jo ikke n�dvendig � stille seg opp p� torvet og vri sjela for alle og enhver. Men det er noe med det der at man ikke trenger � v�re sterk hele tiden. Det � tillate seg selv � v�re svak, innr�mme at man trenger hjelp, og be om det... Det er ikke s� enkelt alltid, men noen ganger en n�dvendighet.

SigridfraEnget

26.03.2011 kl.16:42

fru Lyng: Enig med deg. Det kommer an p� s� mye, hvor mye man skal si til hvem.

Folk har s� lett for � spekulere, og jeg er sikkert likedan selv, for ingen kan se p� meg at jeg er syk. Bare litt blek og dradd kanskje...

N�r du forteller at du m�tte veggen i 2009 og fortsatt synes prosessen tilbake er lang... Da skj�nner jeg at jeg bare m� ta tiden til hjelp. Kan kanskje bare la v�re � tenke p� at jeg skal tilbake til jobb med det f�rste.

Takk for kommentaren, Janne. Dette hjalp meg faktisk veldig!! :-) Klem

fru Lyng

26.03.2011 kl.20:37

Hyggelig � kunne v�re til hjelp.

Jeg var selv slik da jeg fikk diagnosen. Og tenkte at jaja...litt hvile og hjemmetid gj�r susen.

Plustelig har jeg alts� g�tt hjemme siden 2009, og kroppen sliter fortsatt med � komme seg til hektene. Jeg trur nemlig at jeg slapper av. Og kan ikke skj�nne selv at jeg ikke slapper av.

Men pr�vene sier noe annet. Og de bekymringene som kommer n�r kroppen er sliten...ja de starter kv�rna oppi hodet, som igjen starter stress, som faktisk gj�r at jeg ikke f�r slappet av.

Noe som resulterer i hodepine, stiv nakke, mageproblemer, klumpf�lelse i halsen, smerter i brystet, smerter i ledd, sm�svimmer og �r. Disse f�lelsene f�ler man jo p�- Ogs� starter bekymringene � komme. For hvorfro f�ler jeg disse symptomene?? Er det noe galt med meg?? Er jeg alvorlig syk??

N� vet ikke jeg hvor ille utsatt du er, men ja..ikke stress med � komme tilbake i jobb f�r kroppen er klar.

Og leser man litt om det...s� er vi ikke alene. Og jeg husker jeg leste om hun v�rdama som ogs� hadde dette. Hun gikk og bekymret seg akkurat slik som meg. Fortalte at hun f�lte disse symptomene p� kroppen, som til slutt gjorde at hun var sikkert p� at hun hadde svulst p� hjernen.

Det er spr�tt hvor mye tankene styrer oss og formen.

S� om man sier til seg selv...at jeg er ikke syk. Dette er en reaksjon og en f�lge av at kroppen er nedkj�rt. Den gir signaler om at jeg m� ta det med ro...s� blir faktisk noen av symptomene borte.

Huff...dette ble langt. Og jeg kunne skrevet mye.

men best � avslutte...hehehe

Men lykke til, og ta en dag av gangen. Sett deg et m�l...og mange sm�m�l for � n� hovedm�let. L�r deg � se det positive i ting, og sett deg selv som prioritet. Man kan nesten ikke gj�re annet.

Klem Janne

SigridfraEnget

26.03.2011 kl.21:08

fru Lyng: S� fantastisk godt � lese!! Andre sliter kanskje med � se det fantastiske i det... Men det er s� godt n�r noen virkelig forst�r. Du kan godt sende meg noen ord i innboksen ogs� ;-)Kan jeg sende deg en venneforesp�rsel?

Klem!

SigridfraEnget