Av og til blir jeg litt lei...

Så var det minsanten fredag igjen! Ukene flyr avgårde, det er sikkert. Vet ikke helt hvor dagene blir av, hvor timene tar veien. De brukes og forsvinner, men etterlater seg forhåpentligvis noen minner man kan ta med seg videre.




Av og til blir jeg lei. Møkk-lei. Av alt og ingenting.

Siden jeg var hos legen i begynnelsen av april, og fikk beskjed om å glemme tanken på jobb med det første, har alt vært så greit. Roet meg ned etter det legebesøket og bestemte meg for å gjøre som hun sa. Slappe av, gi slipp på stresset, nyte hver dag og bare være. Det har vært fantastisk.

Når vi i tillegg har vært velsignet med mye godt vær, har det vært en sann fryd å bruke tid ute. Jeg har puslet i hagen, lyttet til fuglesangen og kjent sola varme. Alt innomhus har kommet i andre rekke, og jeg har klart kunsten å bare være. April har vært deilig.




Endelig på riktig kurs! Ting går rette veien. Energien er på tur tilbake, overskuddet øker, og livsgleden vokser.

 

Så kommer en av disse tunge dagene igjen da. Lurer virkelig på om det er været som påvirker meg, jeg. For da regnet kom på onsdag, kom også en liten nedtur. Jeg sier "liten nedtur", for jeg vet jo at dette snur raskt. Dessuten var det egentlig bare en filleting som gjorde at jeg ble litt depp igjen. Det er kanskje det som irriterer mest. At det er så lite som skal til.



En litt sleivete kommentar. At noen synes jeg gjør for lite. Eller at jeg angrer på at jeg tar på meg ting. At jeg ser for meg masse tull som kan skje, og begynner å grue for ting som skal foregå om to måneder.



Det er så ulikt meg. Vanligvis, når jeg er i mitt normale jeg, gjør jeg som jeg har tenkt, uten å spørre hva andre synes. Når det gjelder sånt som jeg vet jeg kan, har jeg bra selvtillit. Står på, og får jobben gjort. Jeg spekulerer fint lite på ting, men gjør det jeg skal, og blir ferdig med det. Jeg pleier å være god på å ta ting på sparket. Tar det på strak arm.

Og sånn er jeg vel fortsatt. Får litt trøbbel med meg selv, og omgivelsene kanskje, når jeg må planlegge for nøye. Alle MÅ-oppgaver vil jeg helst unngå. Når jeg står midt oppi ting, er de enklere å håndtere. Rekker ikke å grue meg da... Alt som ligger for langt fram i tid, blir litt vanskelig å forholde seg til. Men i stedet for å skyve det unna, går jeg gjennom det hele og "fantaserer" meg fordervet. Ser for meg hvordan det kan bli, og kjenner på stresset ved å kanskje ikke mestre.

Sånt blir jeg møkk-lei!



Vil ha tilbake meg selv og livet mitt. Vil mestre alt igjen! Vil være på topp, uten å være nødt til å vurdere om jeg faktisk fikser alt jeg tar på meg.

Men så var det dette da; med nødvendigheten av å fikse alt, mestre alt, alltid være på topp. Jeg behøver jo ikke ta på meg ansvaret for alt og alle. Jeg er ikke uunnværlig. Jeg kan faktisk ha lov til å bare være meg, og tenke på meg selv.



Det var egentlig det jeg gav meg selv som nyttårsløfte. Av og til klarer jeg det; av og til ikke...

 

5 kommentarer

Grete

06.05.2011 kl.15:45

Vet akkurat hvordan du har det, dessverre så kjente jeg meg så altfor godt igjen. Men man må bare senke skuldrene og godta at ikke alt blir gjort, slappe av, leve i nuet og gjøre det vi må blandet med det vi vil.

Jeg lager lister slik at jeg ikke skal stresse med å huske alt, krysser av etterhvert, og hvis jeg må ringe så prøver jeg å gjøre det med en gang, har enda til gode å bli "drept" gjennom telefonen :) det var/er en av mine fobier.

Dårlige dager vil vi alltid ha og noen ganger virker det som om noe har sugd ut all energien, da legger jeg meg ned på et stille sted, lukker øynene, puster dypt, tenker gjennom alt jeg er takknemlig for og etter en stund virker ikke alt så ille allikevel :)

Og noen ganger hjelper det bare å gå inn på blogg og lese en koselig kommentar :) Ønsker deg en fin fin dag sammen med de du er glad i :))

SigridfraEnget

06.05.2011 kl.16:21

Grete: Tusen takk, Grete! Du har så rett. Av og til er det godt å blåse ut fortvilelsen; få det ut og på en måte bli ferdig med det. For en stund i hvert fall. Og av og til er det godt å sette seg ned å telle noen velsignelser. Jeg har jo så mye å være takknemlig for. Takk for at du minner meg på det! Klem

fruensvilje

06.05.2011 kl.17:14

Sånn da var det ute:))kan være godt det også.håper det går seg til for deg du tenker i allefall riktig når det gjelder å komme tilbake til hverdagen og det er en god begynnelse

SigridfraEnget

06.05.2011 kl.17:48

fruensvilje: Det er godt å få ut frustrasjonen,ja. Godt å ha noen bloggvenner som kan oppmuntre og komme med gode innspill. Også tror jeg at jeg har noen lure tanker innimellom. Kunsten er å holde fast på dem!

fruensvilje

06.05.2011 kl.20:31

Det er sant,det er viktig å holde fast ved egne tanker og meninger og ikke slavisk bare høre på andres meninger:))

Skriv en ny kommentar

SigridfraEnget

SigridfraEnget

46, Nærøy

Har vært gift med samme ektemann i 26 år, og vi har 3 "barn"; på 17, 22 og 25 år. Startet denne bloggen etter et møte med veggen, men blogginga ble nedprioritert da jeg begynte på lærerutdanning etter fylte 40. I dag er jeg norsklærer ved en videregående skole - noe som tar mye av tida mi. Jeg prøver å få tid til andre hobbyer, som foto og lesing, og innimellom kommer det noen innlegg her på bloggen - for det meste om bøker... Bildene jeg bruker på bloggen har jeg stort sett tatt selv; og de er mine. Spør om det er noen du har lyst til å låne...

Kategorier

Arkiv

hits