Kontraster...

I dag har det vrt dagen for kontraster.Og da tenker jeg ikke p vret,- selv om dagen startet med gltt av sol og pent vr, og ser ut til avsluttes med stiv kuling og regnbyger.

Jeg tenker p hvor fylt av kontraster selve livet er.

Fra f vite at Fatter, som vi trodde bar p en lumsk sykdom, faktisk mest sannsynlig er frisk som en fisk,- via beskjeden om at bestemor har havnet p sykehus med en massiv hjernebldning og drlige prognoser, til f se et blidt, lite fjes p ei lita jente man bare for et par uker siden fryktet skulle d...

Flelsene mine har vrt litt opp og ned i dag, og tankene mine har drevet med vinden.



Det ble en merkelig dag dette. Tanken p at den kjre, snille, bittelille, store bestemora mi ligger p sykehus og bare sover, gjr meg selvflgelig trist. Det er rart tenke p det.

Samtidig fler jeg bare ro og fred. Jeg er s glad for at jeg tok meg fri og reiste nordover til 90-rsdagen hennes i september. Jeg er s glad for at jeg ringte henne i forrige uke og snakket med henne. Jeg er s glad for at hun har hatt en langt, rikt og godt liv. Til tross for at hun ble enke knapt 48 r gammel har hun klart seg selv, vrt selvstendig og sterk. Tross sine 146 cm, om hun ikke har blitt enda kortere de siste mnedene, er hun en STOR dame. En dame se opp til, om man rager over henne i centimeter.

I skrivende stund aner jeg ikke hvordan det gr med henne. Men jeg hper at den tida hun har igjen, om det er timer, dager, mneder eller r, blir god. Hun fortjener det aller beste.



Jeg kjrte mamma p Hurtigruten i kveld; hun reiser nordover for vre sammen med mamma'n sin og brdrene. Pappa kommer hjem fra sykehuset i morgen, og han og jeg blir kjre nordover med bil s snart vi vet litt mer om hvordan dette gr. Jeg er s glad for at jeg gr sykemeldt for tida, og faktisk har mulighet til bare reise. Midt i det triste, er jeg glad for alt jeg kan.

P Hurtigrute-kaia n i kveld, glimtet kontrastene enda sterkere. Vi stod og ventet p at bten skulle legge til kai, da jeg plutselig fr ye p et lite fjes i et av vinduene. Et lite fjes ved siden av pappaens. Pappa'n er i slekt med meg, og vi har bedt mange bnner for han og familien de siste ukene.For f uker siden opplevde de alle foreldres mareritt; mamma rygget over 1-ringen sin da hun skulle kjre eldste-mor i barnehagen. Den lille skulle pappa passe p i mens... I dag kom de alts hjem fra St. Olavs i Trondheim, og hun er uten mn, uten en skramme. Her kan vi nok snakke om bde under og englevakt...

Slikt setter ting i perspektiv. Kontrastene fr oss til se alle, verdifulle, aspekter av livet.Bestemor har hatt et langt, rikt liv. Denne lille jenta har ogs ftt muligheten til oppleve det...




3 kommentarer

venkesstrikk

20.05.2011 kl.09:00

For et godt skrevet innlegg. Sorg og glede gr hnd i hnd og jammen har vi noen som passer p oss ogs. Hper det gr bra med din kjre bestemor. Undre m vi takke og be for

Siv Svanem

20.05.2011 kl.09:41

Lykke til med alt. Det er alltid vondt nr nre og kjre blir syk uansett hvor gamle de er.

mimmimor

20.05.2011 kl.19:07

For en underlig dag du har hatt og s heldig som kan se tilbake og vre takknemlig for den tiden du fikk med bestemor. Hper du fortsatt finner ro i forhold til hvordan det gr og finner hvile i bnnen og samvret med de nrmeste. nsker deg alt godt.

Skriv en ny kommentar

SigridfraEnget

SigridfraEnget

46, Nry

Har vrt gift med samme ektemann i 26 r, og vi har 3 "barn"; p 17, 22 og 25 r. Startet denne bloggen etter et mte med veggen, men blogginga ble nedprioritert da jeg begynte p lrerutdanning etter fylte 40. I dag er jeg norsklrer ved en videregende skole - noe som tar mye av tida mi. Jeg prver f tid til andre hobbyer, som foto og lesing, og innimellom kommer det noen innlegg her p bloggen - for det meste om bker... Bildene jeg bruker p bloggen har jeg stort sett tatt selv; og de er mine. Spr om det er noen du har lyst til lne...

Kategorier

Arkiv

hits