SigridfraEnget

... har preget mye av livet mitt de siste årene. Egentlig uten at jeg var helt klar over det selv. Jeg kjente at jeg var sliten av og til, men jeg lyttet aldri til kroppen. Fortsatte heller som før. Hørte ikke på legen da hun ymtet frampå om at jeg burde ta det litt mer med ro. Jeg klarte alt. Jeg måtte klare alt. Hvis ikke jeg gjorde alle bør-skal-må, raknet alt. Trodde jeg. 

Det var heller jeg som raknet...

Nå tror jeg jo at jeg stoppet opp før jeg møtte veggen for alvor. Men det korte, lille møtet jeg hadde var visst tøft nok. Nå har jeg vært sykemeldt i nesten 5 måneder. Trodde kanskje jeg skulle være klar til ny dyst, med oppladede batterier, etter en måned. Hm...

Jeg burde visst ha tatt meg tid til å lytte til det kroppen prøvde å si meg litt tidligere. Jeg burde ha stoppet opp og satt ned foten litt før. Det var det jeg burde. I stedet for å ta på meg flere arbeidsoppgaver. Godt at det var noen rundt meg som sa STOPP, før jeg smalt i veggen i 100 km i timen. Med bremsene på ble kræsjet litt mykere.

Disse månedene som har gått av 2011, har jeg forstått at jeg var nødt til å roe ned. Jeg har roet ned. Av og til mistenker jeg meg selv for å være lat,- så lite som jeg gjør, men den ideen blir nedstemt av mine omgivelser nesten før den er uttalt. Det er vel på tide at jeg er litt "lat". Jeg bruker bare tida mi på en annen måte. Myk start på dagen, MED frokost. Det var høyst uvanlig før. Litt husarbeid må gjøres, men vi har funnet ut at vi tåler litt støv. Når været er brukbart, er det mye bedre å komme seg litt ut. Så i vår har jeg brukt mye tid ute i sola, ute i hagen. Har faktisk blitt litt brun allerede, jeg. I tillegg har jeg med meg fotoapparatet nesten over alt.

Jeg har rett og slett fått en ny hobby; fotografering. Det er så gøy!

Da vårsola begynte å tine opp ei kald jord, begynte jeg også å komme til liv. Energien stiger for hver dag. Det er noen dager innimellom som ikke er så gode, men nå føler jeg at jeg er på riktig spor. Noe er på gang. Men jeg har bestemt meg for å nyte hver dag, glede meg over våren og alt det vakre i naturen. Sommeren ligger ennå foran, men jeg lengter ikke dit. Det er jo her og nå jeg ER.

 I dag kom jeg over en artikkel på tara.no som gir noen gode tips rundt det å stresse ned.

• Vi skal rekke alt, prestere, levere, organisere og sosialisere. Stress og dårlig tid øker produksjonen av adrenalin, og hvis du aldri får pustet ut pg slappet av så tar det ikke lang tid før vondtene setter seg.
• Er du av de som haster forsinket ut av døra med en brødskive i hånda? Du kan regne med at kroppen ikke blir vennlig innstilt av en slik behandling. 
• Sett deg ned og spis en god frokost mens du går igjennom det du skal gjøre denne dagen. Tenk også igjennom kravene du står overfor. Hvem er det som stiller disse kravene? Er det kanskje du?
• Tenk over hvilke oppgaver som er viktigst, og at du skal gjøre en ting om gangen. Du blir mer sårbar både fysisk og psykisk dersom du skal rekke alt på én gang.  

 For å lese flere av tipsene kan du ta en titt her: 

Jeg burde ha lest dette litt før. Selv om det ikke er sikkert at jeg hadde fulgt dem da. Kanskje jeg leser dem til rett tid, og at de vil være til god hjelp likevel. Kanskje jeg ikke går i samme fella en gang til.