SigridfraEnget

Det er tid for andre uka for Lilles Diktutfordring på bloggen Mindre Meg.

Denne uka er temaet "Høst"

Det finnes mange fine høstdikt, men jeg har ett dikt jeg forbinder spesielt med høsten. Det minner meg om da jeg var barn og mamma leste høyt for meg eller fortalte historier fra sin egen barndom. Alt hun leste og fortalte har jeg båret med meg. Hun er så flink til å lese, til å fortelle. Mye vakkert og fint har jeg fått med meg, og noe av det var kanskje litt annerledes...

Arne Garborg og Haugtussa for eksempel. Men historien rørte ved barnet, og jeg kjenner den dag i dag på følelsen av lengsel, ensomhet ved tanken på  Veslemøy. Denne høsten tror jeg at det er på tide å finne fram Haugtussa  igjen.

Her er diktet "Veslemøy ved rokken".

D'er Haust. Det ruskar ute
med Regn og kalde Vind.
Smaafuglen flyg mot Rute
og vilde gjerne inn.
Men under Omnen god,
der ligg paa Sekkje-Pute
han gamle Mons i Ro.

Der ligg han trygg og drøymer
Og blinkar stilt og smaatt
og alt i Verdi gløymer
og hev det varmt og godt.
Og segjer ingin Ting,
men liksom inn seg gøymer
med Rova sveipt i Kring.

Som Silke-Nøste fine
han ligg i mjuke Skinn
med Svevn i kvar den Mine
og alle Kløar inn.
Og glyrer likesæl
med kloke Augo sine
og murrar smaatt og mèl.

Skal vìta kvar du vankar
i blide Draumar no?
Kann hende dine Tankar
seg svæver lint til Ro
i gamall Minne-Krins,
som stilt i Hop seg sankar
fraa den Tid du var Prins?

Venaste Prins i Verdi
du gjekk i Skogen grøn
med Gullhaar yvi Herdi
og ung og keik og kjøn
og tenkte paa den Møy
som gjekk og henta Bæri
so vide under Øy.

Daa kom den Trollheks blide
med Sving og Sveiv og Svins
fraa Trolleheimen vide
og saag den vene Prins.
Men skræmd han fraa ho skvatt.
Daa las ho Trollbøn stride
og gjorde han til Katt.

Sidan so vidt han flakkar
igjenom Skog og Skar,
langt yvi Berg og Bakkar,
og kjem til okkons Gard.
Her kann i Ro han døy.
Her vil han kvile, Stakkar,
og tenkje paa den Møy.

Aa hu! det ruskar ute
med Regnvind sur og graa;
Smaafuglen flyg mot Rute
og liksom bankar paa.
Men under Omnen god
du Mons paa Sekkje-Pute
skal drøyme lognt i Ro.