);">

Dikt-utfordring(6/39) "FARGER"


Denne uka er temaet hos Lille

"FARGER"

Det første jeg tenker på når jeg hører ordet, er regnbue. Den rommer alle farger. André Bjerke er en fantastisk dikter, og han har skrevet mange flotte dikt for både barn og voksne. Hans dikt om Regnbuen er litt langt, men jeg velger å presentere det her likevel.

Enjoy!

 

Du spør meg, mitt barn, hva en regnbue er?
Nei, tenk, det er mer enn jeg vet.
De kloke forstår det?-Det tror vel enhver,
men regnbuen kommer man aldri så nær
at man fanger dens hemmelighet.
Ja, vel er jeg klok som en visdommens bok
og kjenner all verden til fjerneste krok,
men helt uten hell har jeg søkt å få svar
på hva regnbuen var.

Å fange dens farver,-det prøvet jeg vel
engang før min barndom forsvant.
Jeg satt i en have en regnsommerkveld
og lekte i gresset en lek med meg selv,
-det gjør jeg jo ennu iblant-
All verden var våt under himmelens gråt,
og jeg var kaptein i en smørkassebåt
som seilte omkring på den svømmende jord
med all skapning ombord.

Jeg lekte at regnet som druknet min mark,
var virkelig syndeflodsregn,
og selv var jeg Noah i Noahs ark;
jeg satt som hin bibelske urpatriark
og ventet på himmelens tegn.
Og tegnet, det kom: det var regnbuen som
sprang ut som en rose i vannenes flom
og hvelvet sin veldige solstengel opp
over Ararats topp!

Den var solmorgenrøden, den var sommernattsblå,
den var hvit som en lilje så svai.
Hva kunne det være? Jeg tenkte som så:
Det er vel den sløyfen Vårherre tar på
hver gang himlen har syttende mai...
Å nei, jeg forstod; det var saktens en bro
som Gud mellom jorden og stjernene slo
og lot den da selvsagt begynne sin vei
her i haven hos meg.

Men var den av gull, eller var den av glass
eller kanskje av solsilkebånd?
Og førte den opp i et himmelpalass
hvor Herren, han står på sin syvstjerneplass
og øser dens lys med sin hånd?
Jeg fikk nok et svar hvis jeg bare var snar
og løp og la hånd på den der hvor den var.
Du spør om jeg sprang? Ja, men luften ble tom
i det samme jeg kom

Den var her ista,-men så løp den sin vei?
Nei, stopp-den var ennu å se
der rett bortved bekken. Jeg tenkte: å nei,
du narrer nok mange, men slett ikke meg,
så satte jeg atter avsted
over gress, over grus, i en regnbuerus,
nu skulle jeg fange den, få den i hus!
Det var en vidunderlig sommerkveldslek.
Men regnbuen vek...

Slik gikk det meg da. Og slik går det meg nu
på min daglige regnbuejakt.
Den virker som før. Og jeg burde vel snu?
Nei, vit at det kan hverken jeg eller du
når vi først er i skjønnhetens makt.
Jeg må og jeg vil nok forfølge dens ild
så lenge det ennu er regnbuer til;
den leken vil vare til jeg ikke ser
noen sommerkveld mer.

Hva regnbuen er? Den er lengsel, min venn,
den er alt som vi ingen gang fikk.
Selv i syndeflodstider står håpet igjen
så lenge et lengselens regnbuespenn
kan hvelve seg fjernt for vårt blikk,
det vi søker å nå, men aldri skal få,
ti foran oss skal den bestandig stå
og være vår bro mot den flimrende strand
i et fremtidens land---

Av Andre Bjerke

 


Flere Farge-dikt finner du her.

Én kommentar

Lille (Mindre Meg)

29.09.2011 kl.20:56

Nydelig!!!!

Skriv en ny kommentar





hits