Boktema - "Favorittboken som ble film"


Denne uka lurer Anette på hva vi synes om at favorittbøkene våre blir film. Et spennende tema! 

Dessverre er det veldig ofte at en film ikke yter ei bok rettferdighet. Når man leser boka før man ser filmen, kan man bli skuffet, siden lesing gjør det mulig å danne egne bilder av personer og miljøer. Når man så får se filmen, kan noen av disse illusjonene bli ødelagt. 

Andre ganger har jeg sett filmen før jeg har lest boka, og da sitter man liksom med ferdige bilder før man begynner å lese. Det kan ødelegge leseropplevelsen, men det kan også være med på å gi lesingen en ekstra dimensjon. Man legger kanskje merke til ting på en annen måte mens man leser.

Som oftest kan man ikke ta med alt som står i ei bok i en film. Det blir liksom ikke "plass" :-) Det gjør selvfølgelig sitt til at man "får mer" når man leser. For at en film skal være god, sånn i forhold til ei bok, må den ha med de viktige, bærende hendelsene. Dersom noe blir borte i redigering, og kunstnerisk frihet, kan man bli sittende igjen med en helt annen opplevelse.

Som jeg har nevnt mange ganger i Boktemaet A til Å, er en av mine favorittforfattere Henning Mankell. Jeg liker spesielt godt bøkene om Wallander. Det er laget mange Wallander-filmer/tv-episoder etter hvert. Noen er hentet fra bøkene, og mye er laget kun for tv.

En av de første Wallander-filmene jeg så var "Ett skritt etter". Boka med samme navn er en absolutt favoritt blant bøkene. Filmen er utrolig bra. Spennede og aktion-fyllt. Samtidig der det viktig at det er "riktig" Wallander i hovedrollen. Wallander er jo en sammensatt person i bøkene, og jeg har sett han for meg akkurat slik Rolf Lassgård spiller han.

Når det er sagt; så kommer filmen til kort i forhold til boka. Jeg sitter og venter på en del episoder, hendelser og replikker som ikke kommer. Det kan vel ha sitt å si at jeg har lest den boka uttallige ganger... Totalopplevelsen er likevel god.

Når det gjelder alle de tv-episodene som er laget med "feil" Wallander, så kan ikke de engasjere meg slik bøkene gjør. Det er akkurat som om episodene handler om noen andre. Jeg har forsøkt å se avsnittene med det i bakhodet,- at det handler om noen andre, men det funker ikke. Enda så glad jeg er i krim, svensk krim i særdeleshet, så blir dette helt feil. Dessverre.



Det som har gitt meg en utvidet leseopplevelse av Wallander-bøkene, er at jeg har vært i Skåne, Ystad og områdene rundt, på ferie. Det at jeg faktisk vet hvordan det ser ut og kan se landskapet foran meg,- det gir en ekstra dimensjon. Herlige Skåne!

 

Hva andre synes om at favorittboka deres blir film, finner du her.

Én kommentar

Mormor

29.10.2011 kl.20:18

Siden jeg er et lesende menneske, kommer filmene i etterkant av at jeg har lest. Og sjelden korresponderer den filmede filmen med min indre film.

Jeg har stadig lest Mankell og ble så opphengt i "filmskikkelsen" og det som "var feil" at jeg fikk ikke med meg innholdet. Leste boken om igjen istedet.

Sånn går det gjerne, for lesehester og andre dyr :-)

Ha en fin kveld :-)

Skriv en ny kommentar

SigridfraEnget

SigridfraEnget

43, Nærøy

Sosial mamma til tre, 43 år og har hatt samme ektemann i 23 år. Etter et ublidt møte med veggen i januar 2011 er jeg endelig i gang med resten av livet... August 2012 ble starten på studentliv og lærerstudier ved Høgskolen på Nesna, der jeg har gjort meg ferdig med 60 studiepoeng i Norsk, og så har jeg igjen 30 studiepoeng i Kunst&Håndverk, Religion, livssyn og etikk + pedagogikk og elevkunnskap(ferdig med 30!) før jeg er ferdig utdannet. Ved siden av studiene prøver jeg å få tid til blogging og andre hobbyer, som foto og lesing, selv om tida er noe begrensa... Bildene jeg bruker på bloggen har jeg stort sett tatt selv; og de er mine. Spør om det er noen du har lyst til å låne...

free counters

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits