SigridfraEnget

"Rapsgubbene" av Karin Brunk Holmqvist ble den tolvte ferdigleste boka i 2012.

Albert og Henning er brødre - to gamle ungkarer som støtter hverandre i tykt og tynt. Gubbene er velkjent av alle i bygda, og alle kjenner de eksentriske vanene deres. Albert og Henning lever etter påbudene de en gang fikk av moren sin. Skulle de finne på å gå til køys uten å ha vasket seg i ørene, hører de straks mors strenge stemme i sitt indre. Men gamle gubber er også lure som rever! Noen regler kan de rett og slett velge å glemme. Bak gården ligger rapsåkrene og lyser mot solen. Der står Albert og Henning ofte og kikker over markene, diskuterer likt og ulikt og spytter snus. Men freden er truet...

Etter å ha lest "Potensgiverne" av samme forfatter, stod "Rapsgubbene" på ønskelista til jul. Dessverre må jeg nok si at den ikke slo like godt an som forgjengeren hos meg... Vet ikke helt hvorfor egentlig, men "Potensgiverne" hadde absolutt større humrefaktor. For meg. Det finnes likevel mange humoristiske og gode betraktninger i denne boka også, og man må trekke på smilebåndet rett som det er.

Tror den får "terningkast" midt på treet fra meg. Grei som underholdning og om man ikke har noen annet fore, kan man like godt lese "Rapsgubbene".